Mallorca-perler

Perler har alltid vært forbundet med rikdom, og mennesket har alltid søkt å produsere etterlikninger. På det 17. århundre ble viskose av fiskeskjell brukt som et beskyttende belegg på glass. Det var ved en fabrikk i Paris de oppdaget at materialet også egnet seg til å lage uekte perler av, men det store fremskrittet kom ikke før på 1900-tallet da den tyske ingeniøren Eduard Hugo Heusch, boende i Paris, begynte å produsere falske perler. De økonomiske perlene ble en suksess i hele Europa, og Heusch flyttet fabrikken til Manacor på Mallorca. Det er disse perlene som i dag kalles majorkinske perler, ikke fordi de dyrkes her, men fordi de produseres her.

Da patentet til Heusch-familien gikk ut på dato i 1948, startet straks flere å produsere disse perlene. I dag konkurrerer syv fabrikker om produksjonen av Mallorca-perler på den lille øya.
Ingrediensene i perlene er forskjellige fra produsent til produsent, og en godt bevart hemmelighet. Det man med sikkerhet vet er at perlene inneholder pulver av skjell, som blir polert og satt inn med flere lag av det kunstige stoffet. Mallorcaperlene er så solide at de selges med ti års garanti.

Vi har besøkt en av de største produsentene av Mallorca-perler, Orquídea, i Montuïri midt på Mallorca. Produsenten har en historie som dateres tilbake til 1952, da Don Juan María Forgas, farfaren til dagens direktør, åpnet et lite produksjonslokale i Manacor der de laget perler akkurat slik de lager dem i dag, én for én. Fabrikken vokste, og behovet for større lokaler ble en nødvendighet. I sentrum av Manacor var dette umulig, og eieren tok med seg personalet til et nytt fabrikklokale i Montuïri, ti minutter fra Manacor, retning Palma. Fabrikken er på 2000 kvadratmeter, har 80 ansatte, og innehar den største perleutstillingen i hele verden, med sine 15.000 perler. I dag eksporterer  Orquídea perler til over 40 land i hele verden. De har kontorer også i Ungarn og Frankrike, samt distributører i land som Russland, Slovenia og Mexico.

En stor hall skiller fabrikken fra butikkområdet, og fungerer som stedets museum. På den ene siden er det store montere som forteller om fabrikkens historie. Her kan vi også se perlenes opprinnelse med samlingen av historiske perler fra før romertiden. Disse er opprinnelsen til Mallorcaperlen, datert 1100 til 123 år før Kristus. Her er også utstilt et perlediadem som Miss Spania brukte under kroningen i 1975.

På den andre siden av hallen er det store glassvegger som gir innsikt i produksjonslokalene. Damer sitter på rekke og rad. Noen lager perler, andre sliper dem, mens noen setter de på snor og kreerer de vakreste smykker. I enden av hallen får vi informasjon via storskjerm, før vi besøker verdens største perlebutikk. Mallorcaperlene finnes i mange fasonger og farger, fra enkle kreasjoner til omfattende sådanne. Filosifien er at Mallorcaperler skal finnes for enhver smak, og enhver lommebok. Derfor finnes kreasjoner fra 5 euro og oppover til flere tusen.

Vi får lov til å komme bak kulissene, inn i selve produksjonslokalene. Lange glassrør av opalin står oppstilt, ferdig til å smeltes til perler. En dame sitter ved smeltemaskinen, ved flammen, og hånddreier perlene en etter en, slik at det blir lag-på-lag med opalin- glass. Det er her perlene får sin form, enten helt runde eller andre fasonger. En skal være ekspert på området for å skille glassperlen fra ekte perle, da både utseende og form er helt lik. Claude Camand Glundut, markedsdirektør ved Orquídea, er en av de som klarer å avsløre om en perle kommer fra østers eller er laget i laboratorium.

 I rommet ved siden av blir perlene polert og dyppet i kjemikalier. Det lukter kjemikalier idet vi går inn døren.

- Det er blant annet lukten av aceton vi kjenner, sier Antonia Febrer. Hun er sjef i butikken, og har jobbet her siden hun var 14 år. Nå er hun 55, så det må vel bli noe sånt som 41 år. – Jeg har aldri jobbet noe annet sted, og mange som jobber her kan si det samme. Det er en god arbeidsplass, sier Antonia.

Vi får en demonstrasjon i hvordan perlene dyppes forsiktig i kjemikalier. Perlene står på pinner på et brett, som settes på en roterende rulle for å tørke. Når de er tørre, slipes de en for en. Antonia viser oss inn i en tredje sal. Det er her kvinnene sitter på rekke og rad og trer perler på snor og lager de vakreste kreasjoner, det være seg armbånd, øredobber, kjeder eller ringer. Innerst i lokale sitter stedets gullsmed. Her lages de dyreste smykkene med ekte gull, diamanter, edelstener og selvfølgelig perler. Gullsmeden heter Mehmet Kekik, og er fra Tyrkia. Han har arbeidet i selskapet i 12 år, og samarbeider med flere kjente merkenavn som for eksempel den verdenskjente spanske gullsmeden Carrera y Carrera. Selskapet har oppnådd prestisje i hele verden, og deres kreasjoner blir solgt i over 40 land. Vi får se hvordan gullsmeden jobber med gull, safirer og rubiner. Dette er kreasjoner for flere tusen euro. I tillegg til egne design, spesiallager han akkurat det kunden vil ha. 

– En kunde kan godt komme med et bilde av et smykke de liker. Så lager jeg er kopi av det, sier Mehmet. 

Han tar oss med ned i underetasjen, som er stedets høyst eksklusive del. Her er alle hans kreasjoner utstilt, de mest fantastiske smykker. Prislappene er alle firesifrede, men så er de også et stykke praktfullt håndverk, og unike sådanne.