Med sine 2500 år utgjør Cartagena en viktig del av spansk historie, og omfatter fønisk bosetning til romere, kartagenere og maurere. I dag er byen en viktig marinebase, og Murcia-regionens parlamentariske hovedsete.
Mens vi på Costa Blanca feirer Moros y Cristianos, feirer de i Cartagena Carthagineses y Romanos. Fiestaen er erklært internasjonal turistinteresse.
Et godt utgangspunkt for å se steder av interesse i Cartagena, er å ta sikte på havneområdet. Her finnes en stor underjordisk parkeringsplass du kan sette fra deg bilen, og du befinner deg her i gangavstand til alt. Marinens hovedkvarter «Cuartel General de la fuerza de Acción Marítima» ruver over havnebildet. Det er herfra hele landets militære marine blir styrt. Mitt reisefølge for dagen avgjorde sin militærtjeneste i kvarteret i 1992, og turens første stopp er selvsagt. Vi blir tatt imot av en gammel offiser i den store hallen som gledelig slår av en prat og gir oss marinens infoguide over Cartagena som minne. Inventaret i hallen er ifølge reisefølget intakt fra 20 år tilbake, men kan nok, uten å ta for hardt i, dateres ytterligere 40 år tilbake. Mens vi blir «underholdt» av den prateglade offiseren, er det en stadig tilstrømning av mennesker. Den ene etter den andre skriver seg opp i gjesteboken for å benytte seg av marinens eget apotek. Alle som har tilknytning til marinen, får rimeligere medisiner ved dette apoteket.
Så og si alt av severdigheter ligger i gangavstand. Vi velger å bevege oss inn i hovedgaten i sentrum «calle mayor», og møter først et gedigent og mektig rådhus. Langs hovedgaten er en blanding av moderne butikker og aristokratiske bygninger med veldige utsmykninger i jugendstil. Ett av disse er byens kasino, med en fantastisk fasade. Vi befinner oss fortsatt i havneområdet, og en moderne bygning vekker interesse. Det er fakultetet for økonomivitenskap. Utenfor er bevart et gammelt inngangsparti med store dører. Reisefølget kan fortelle at dette engang var et kvinnefengsel. Fengselet ble bygget i 1910 og fungerte som sådant frem til 1946 da marinen tok over bruksretten. Vi går inn i bygget, og ut i bakgården eller luftegården som det engang var. – Her sverget jeg ved det spanske flagget, sier reisefølget mens han retter pekefingeren opp i etasjene, – og der var jeg innkvartert. Vi sov i gamle fengselsceller under militærtjenesten.
Hovedattraksjonen i Cartagena er nok uten tvil det romerske amfiteateret. Inngangen er via det romerske museet som ligger vis a vis rådhuset i calle mayor. Det er også mulig å beskue amfiteateret fra utsiden. Det er mindre enn hva jeg hadde forestilt meg, men det er faktisk det nest største etter amfiteateret i Mérida. Teateret ble bygget under Keiser Augustus tid. Det har nettopp blitt restaurert. Noen steder er restaureringen gjort i autentisk stil, andre steder er moderne murer bygget for å støtte opp de originale murene. Forskjellene i stilene er gjort med vilje for å tydeliggjøre bedre det originale bygget. På fjelltoppen bakenfor amfiteateret finner vi byens borg “Colina de la Concepcion”. Herfra er det en formidabel utsikt over havnebassenget og “innlandet” der jordbruket foregikk i riktig gamle dager. Borgen ble bygget av maurerne som militær base for å beskytte byen sin som da het Qartayanna al-Halfa. I 1245 ble byen innlemmet i kongeriket Castilla av Kronprins Alfonso, den fremtidige Kong Alfonso X den vise. Kongen befalte oppføring av et nytt utkikkstårn, og resirkulerte materialene fra maurisk og romersk tid for å bygge “la torre del homenaje”. Tårnet er veldig likt de som finnes i Lorca, Aledo og Moratalla selv om disse er høyere. Derfor tror man at tårnet i Cartagena aldri ble bygget ferdig. Borgen ble videre påbygget utover i middelalderen.
Cartagena ble av ibererne kalt Mastia. 227 år før Kristus ble den grunn-lagt som Qart Hadasht (den nye byen) av kartageneren Asdrúbal den vakre. Under den romerske generalen Scipio Africanus, som erobret byen i 209 før Kristus, fikk den navnet Carthago Nova. Julius Cesar innførte latinske lover i byen. Romerne drev i Cartagena store sølvminer, og byen var også kjent for sin fermenterte fiskesaus “garum”, samt produksjon av høy (esparto), derav det nye romerske bynavnet Carthago Spartaria. Etter romertiden fikk flere byer i Sør-Amerika navnet Cartagena. Per i dag er nok den mest kjente Cartagena de Indias i Colombia.
Siden slutten av 1900-tallet har Cartagenas hovedinntekstkilde vært utvinning av bly, sølv og zinc som ble tilfeldig oppdaget under oppbyggingen av den moderne byen. Forekomstene er i dag svært skjeldne, og byens hovedinntekstkilde er bygging av båter, raffinering av olje, samt eksport av olivenolje, frukt, grønnsaker, høy, vin og metall-produkter.
Mens vi på Costa Blanca feirer Moros y Cristianos, feirer de i Cartagena Carthagineses y Romanos. Fiestaen er erklært internasjonal turistinteresse.
Et godt utgangspunkt for å se steder av interesse i Cartagena, er å ta sikte på havneområdet. Her finnes en stor underjordisk parkeringsplass du kan sette fra deg bilen, og du befinner deg her i gangavstand til alt. Marinens hovedkvarter «Cuartel General de la fuerza de Acción Marítima» ruver over havnebildet. Det er herfra hele landets militære marine blir styrt. Mitt reisefølge for dagen avgjorde sin militærtjeneste i kvarteret i 1992, og turens første stopp er selvsagt. Vi blir tatt imot av en gammel offiser i den store hallen som gledelig slår av en prat og gir oss marinens infoguide over Cartagena som minne. Inventaret i hallen er ifølge reisefølget intakt fra 20 år tilbake, men kan nok, uten å ta for hardt i, dateres ytterligere 40 år tilbake. Mens vi blir «underholdt» av den prateglade offiseren, er det en stadig tilstrømning av mennesker. Den ene etter den andre skriver seg opp i gjesteboken for å benytte seg av marinens eget apotek. Alle som har tilknytning til marinen, får rimeligere medisiner ved dette apoteket.
Så og si alt av severdigheter ligger i gangavstand. Vi velger å bevege oss inn i hovedgaten i sentrum «calle mayor», og møter først et gedigent og mektig rådhus. Langs hovedgaten er en blanding av moderne butikker og aristokratiske bygninger med veldige utsmykninger i jugendstil. Ett av disse er byens kasino, med en fantastisk fasade. Vi befinner oss fortsatt i havneområdet, og en moderne bygning vekker interesse. Det er fakultetet for økonomivitenskap. Utenfor er bevart et gammelt inngangsparti med store dører. Reisefølget kan fortelle at dette engang var et kvinnefengsel. Fengselet ble bygget i 1910 og fungerte som sådant frem til 1946 da marinen tok over bruksretten. Vi går inn i bygget, og ut i bakgården eller luftegården som det engang var. – Her sverget jeg ved det spanske flagget, sier reisefølget mens han retter pekefingeren opp i etasjene, – og der var jeg innkvartert. Vi sov i gamle fengselsceller under militærtjenesten.
Hovedattraksjonen i Cartagena er nok uten tvil det romerske amfiteateret. Inngangen er via det romerske museet som ligger vis a vis rådhuset i calle mayor. Det er også mulig å beskue amfiteateret fra utsiden. Det er mindre enn hva jeg hadde forestilt meg, men det er faktisk det nest største etter amfiteateret i Mérida. Teateret ble bygget under Keiser Augustus tid. Det har nettopp blitt restaurert. Noen steder er restaureringen gjort i autentisk stil, andre steder er moderne murer bygget for å støtte opp de originale murene. Forskjellene i stilene er gjort med vilje for å tydeliggjøre bedre det originale bygget. På fjelltoppen bakenfor amfiteateret finner vi byens borg “Colina de la Concepcion”. Herfra er det en formidabel utsikt over havnebassenget og “innlandet” der jordbruket foregikk i riktig gamle dager. Borgen ble bygget av maurerne som militær base for å beskytte byen sin som da het Qartayanna al-Halfa. I 1245 ble byen innlemmet i kongeriket Castilla av Kronprins Alfonso, den fremtidige Kong Alfonso X den vise. Kongen befalte oppføring av et nytt utkikkstårn, og resirkulerte materialene fra maurisk og romersk tid for å bygge “la torre del homenaje”. Tårnet er veldig likt de som finnes i Lorca, Aledo og Moratalla selv om disse er høyere. Derfor tror man at tårnet i Cartagena aldri ble bygget ferdig. Borgen ble videre påbygget utover i middelalderen.Cartagena ble av ibererne kalt Mastia. 227 år før Kristus ble den grunn-lagt som Qart Hadasht (den nye byen) av kartageneren Asdrúbal den vakre. Under den romerske generalen Scipio Africanus, som erobret byen i 209 før Kristus, fikk den navnet Carthago Nova. Julius Cesar innførte latinske lover i byen. Romerne drev i Cartagena store sølvminer, og byen var også kjent for sin fermenterte fiskesaus “garum”, samt produksjon av høy (esparto), derav det nye romerske bynavnet Carthago Spartaria. Etter romertiden fikk flere byer i Sør-Amerika navnet Cartagena. Per i dag er nok den mest kjente Cartagena de Indias i Colombia.
Siden slutten av 1900-tallet har Cartagenas hovedinntekstkilde vært utvinning av bly, sølv og zinc som ble tilfeldig oppdaget under oppbyggingen av den moderne byen. Forekomstene er i dag svært skjeldne, og byens hovedinntekstkilde er bygging av båter, raffinering av olje, samt eksport av olivenolje, frukt, grønnsaker, høy, vin og metall-produkter.
Kommentarer
Legg inn en kommentar