Her puster Åge ut - fra Byavisa 2010

Midt i hese­blesende turneaktivitet, tar trønderrockeren seg en velfortjent pust i ­bakken. Vi møtte en uthvilt Åge Aleksandersen på kombinert ferie og jobb i saltbyen ­Torrevieja i Spania.

4389_J8J6E8
Tekst og foto: Bente Puig
- Bestemt, eller sta heter det vel. Åge Aleksandersen er beskjeden med adjektivene om sin egen person. Aller helst ville han vært en anonym musiker, en kombinasjon som ikke så lett lar seg gjøre når man er hele Norges ukronede rockekonge. Dog verner han godt om privatlivet.
- Det er ingen sammenheng mellom begrepet kjendis og musikk, det er egentlig helt pyton å være kjendis, sier en fortrolig Åge.
Verner om privatlivet
– Å, nå fikk jeg plutselig klimasjokk, avbryter han seg selv og tørker svetten fra pannen mens han febrilsk leter etter skygge. Kelneren ved den lokale baren sørger for den norske gjestens ve og vel, og plasserer like godt to parasoller ved bordet.
- Man har én kraftkilde, den må man passe på, fortsetter Åge. –
Man kan fort miste den kreative evnen ved å bruke tid på andre ting. Jeg skriver sanger, holder konserter, har ikke tid til mer. Når det gjelder privatlivet har jeg et godt nettverk og vanntette skott overalt.
Når det gjelder omgangsvenner er Åge klar i talen.
- Jeg omgås ikke så mye musikere, det blir for kjedelig. Må ha litt andre impulser inn i livet mitt, så jeg omgås rørleggere og advokater, sier en oppriktig Åge.
Spansk musikk
Åge drar Ipoden opp av lommen, artistens elektroniske følgesvenn som brukes mer til nedlasting av musikk enn noe annet.
- Har du hørt La Distancia av Rosario Flores, spør Åge,
- Den kan virkelig anbefales!
Rosarios røst runger over Ipoden. Ikke visste vi at Åge hadde slik forkjærlighet for spansk musikk.
- Spansk er et vakkert språk, og Spania huser mange gode artister. Spesielt liker jeg Joaquin Sabina, Andrés Calamaro og Alejandro Sanz. Jeg har Ipoden pakkfull av spansk musikk.
For de som kjenner til Joaquín Sabinas musikk, er likheten med Åge slående både når det gjelder stemme og genre. Åge ber kelneren om å sette på siste plate av Sabina. Hese ballader skaper stemning i baren.
- Det er veldig likt min musikk, sier Åge idet han reiser seg for å gå ned på sportshavna. Båter er tydeligvis noe som interesserer han. Den ene yachten etter den andre fanger artistens oppmerksomhet.
- Jeg har en liten båt hjemme i Norge, som jeg bruker å dra på fisketur med. Den ligner litt på denne, sier Åge og peker på en blå båt som han velvillig poserer ved samtidig som han drar opp Ipoden for å vise bilde av båten sin. Åge er i sitt ess her i båthavna, og minnes da han besøkte Puerto Banus i Marbella.
Nyopererte damer 
Her var det ikke bare nyoverhalede båter som gjaldt.
- Det var helt sykt, sier han, alle damene hadde samme nyopererte ansikt og samme attributter, de så helt like ut alle sammen.
Det er få forunt å kunne kombinere hobby med jobb, og i tillegg gjøre suksess av det. Åge har fått det til, men har seilt i både motvind og medvind. Etter det glade 80-tall med Spellemannspris og andreplass i Grand Prix, ble nittitallet en salgsmessig berg-og-dal-bane.
- Karrieren går i bølger. Etter at vi satt opp Sambandet igjen, etter en 16 års pause, har vi hatt suksess. Vi har et veldrevet apparat, eget plateselskap og alt fungerer godt. Jeg priser meg lykkelig hver dag, som har hobbyen min som levebrød.. Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag.
Ni til fire 
I det gamle havnetårnet i Trondheim finner Åge roen til å skrive tekster og komponere musikk. Tårnet ble tidligere brukt til å dirigere båter, og har store vinduer ut mot fjorden.
- Her sitter jeg hver dag fra ni til fire, 28 meter over bakken. Tar med matpakke og komponerer musikk, forteller Åge.
Gjennom 40 år har vi blitt kjent med Åge både som rebell og romantiker, fra ”Ramp” til ”Skin Sola” og ”Lys og varme”. 61-åringen virker roligere nå, og tar livet som det kommer. Ikke så rampete tekster lenger. Nå er det mer plass til romantikk i Åges repertoar.
- Før var jeg en sint ung mann – en rebell, men jeg har blitt noe roligere med årene. ”Skin Sola” ble et vendepunkt i min karriere. Det var første gang jeg turde å si ”æ e gla i dæ” uten å rødme. Det føltes som å drikke et glass vann, helt naturlig.
Om kollapsen
Åge ser godt ut. Han har et rolig og avslappet forhold til tilværelsen. Og vedrørende årets mest omtalte kollaps er han fåmælt.
– Det er egentlig en historie jeg ikke vil selge, sier Åge. Han bedyrer at det ikke er noe dramatikk rundt kollapset.
- Vi hadde to dager med mye stress i forbindelse med spillejobber, lite søvn.
”Æ e ein eldre herre no med skrubbsår her og der”.
Åge avslører at han elsker å gå turer, og har innført visse enkle leveregler.
- Jeg går fem mil i uka, uansett vær og vind. Og alkohol inntas ikke før kl. 21.00. Det smaker bare ikke godt før da. Jeg har sett mange uheldige tilfeller i musikkbransjen med alkohol. Det gjelder å innføre enkle leveregler.
Blir som femten igjen
For de som har vært på konsert med Åge og Sambandet, vil ordet konsertopplevelse få en helt ny mening. Det er jordnært, og det svinger.
- Det er vanskelig å forklare hva som foregår mellom scene og publikum, men det er den beste opplevelsen med klær på, ler Åge.
– Ingen konserter er like, ingen publikum er likedan. Du vet aldri hva som møter deg. Det må beseires hver gang. Jeg blir som en femtenåring igjen, det sitrer i kroppen av spenning.
Før en konsert er det visse ting som må være på plass for at utfallet skal bli bra, faste rutiner og lykkebringende effekter. Åge lar konas røde tanga være, men innrømmer at han har visse både synlige og usynlige ting som bringer hell før konsertstart.
- Joda, jeg er nesten like gal som Beckham, ler Åge uten å gå i detalj. – Vi møter alltid opp en time før konsert, og sjekker at mat og drikke er på plass. Deretter går vi gjennom programmet, og til slutt det tekniske. Vi bruker trådløst utstyr, og det er kun en person som får skru på min sender. Dersom ikke han gjør det, går alt galt, sier Åge og henviser til Skjalg, yngstemann og nyeste medlem av Sambandet.
Åge flytter seg med skyggen samtidig som han bedyrer at varmen ikke plager han.
- Jeg kunne godt tenke meg å kjøpe et sted her, men helst da i nord. Alfaz del Pi. Eller Altea, der liker jeg meg godt.

Kommentarer