Olabuksa 140 år

I dag har alle minst en olabukse hengende i skapet, og få er de som ikke har eid en helt 

ordinær 501. I USA har hver amerikaner i gjennomsnitt 7 olabukser i skapet.  For 150 

år siden var det dog utenkelig å bruke olabukse som hverdagsplagg.

Olabuksa til Levi Strauss og Jacob Davis var ment som et slitesterkt arbeidsplagg når de designet den i 1873. Andre arbeidsplagg på markedet holdt ikke mål, og Olabuksa ble det nye arbeidsplagget brukt i gruvene, ved fabrikker, gårder og byggeplasser, først i USA, deretter i resten av verden. Det var i USA på 1950-tallet at olabuksen ble ansett som en ungdommens provokasjon, og enkelte kinoer nektet adgang for personer kledd i olabukse. Marilyn Monroe ble en pioner da hun i 1954 våget å bruke olabukse i filmen River of no return. Hun ble et eksempel å følge. Marlon Brando brukte olabukse i Salvage i 1853. James Dean fulgte opp, og brukte olabukse i Rebel without a cause i 1955, og The Giant i 1956. Dermed gjorde de sitt opprør mot kinobransjen, for hvem ville nå forby adgang for personer med olabukse for å se en film der hovedrollehaverne bruker olabukse?      Ungdommen fortsatte å bruke olabukse som en stille protest mot konservatismen. I 60-årenes USA ble plagget gradvis akseptert, men de var fortsatt forbudt bekledning ved amerikanske universiteter. På 70-tallet ble olabuksa ansett som et dagligdags klesplagg. Magasinet Time omtalte olabuksa som “det 20. århundrets moteikon”. I artikkelen heter det at produsenten omtaler olabuksa som "plagget som demokratiserte klesmoten". De uttalte at olabuksa ikke kjenner verken alder, klasseskille, kjønn eller bruk. Olabuksa brøt barrierer og tabuer. På 80-tallet var variasjonen av olabuksa stor, fra vide til smale, elastiske, blekede og hullete, og til og med farger utenom den originale blåfargen. Olabuksa er plagget som aldri går av moten, men som tilpasser seg tiden.      Levi Strauss var en jødisk forretningsmann fra Bayern i Tyskland. Han kom til San Francisco i 1853 for å starte en søsterforretning av brorens manufakturforretning i New York. Han var selv skredder, og åpnet en kombinasjon av skredderforretning og manufakturforretning i San Francisco i 1853. Det ble en populær forretning, der han laget sydde arbeidsklær. Jacob Davis, en annen jødisk skredder,  var fast kunde hos Levi. En dag gjorde han Levi oppmerksom på at arbeidsklærne han sydde for gruvearbeiderne ikke var slitesterke nok. Dermed gikk de sammen og laget olabuksa. 20. Mai 1873 fikk den jødiske skredder-duoen patent på olabuksa, og registrerte merket i USA. Dette ble lanseringen av verdens mest produserte bukse. Da Levi Strauss døde 73 år gammel i 1902, var det barnebarna som overtok den lukrative bedriften. Det er fortsatt Levis arvinger som driver milliardbedriften. Per i dag har Levis over 16000 ansatte, og omsetter for fire milliarder årlig. Levi Strauss & Co´s hovedkvarter ligger på Levi Strauss plass i San Francisco.