"Når jeg var tre ville jeg bli kokk. Når jeg var fem ville jeg bli Napoleon. Jeg har vokst på mine ambisjoner, som akkurat nå er å være Salvador Dalí, intet mindre, noe som jeg finner veldig vanskelig, for når jeg nærmer meg han så trekker han seg unna".
Den spanske kunstneren Salvador Dalí ble født en tidlig vårdag i 1904 i Figueres (Girona, Cataluña). Familien Dalí var velstående. Faren var notarius, og moren var en fin frue med interesse for fugler. Salvadors favorittlek var å kle seg ut som konge. Han drømte i sitt barnesinn om å bli Napoleon. Han likte rollespill, og som 10-åring dro han rollen som sykt barn til det fulle. Han sminket seg blek og med store sorte poser under øynene, og fikk på dem måten erfare fordelene med å være i en tilstand som svak og nervøs.
Salvador Dalí var forut for sin alder. Når han var tolv oppdaget han den franske impresjonismen og ble impresjonist. Ved 14 års alder tok han Picassos kunst i nærmere øyesyn, og ble kubist. Som 15-åring ble Salvador Dalí redaktør for bladet Studium, der han laget fantastiske tegninger i delen som omhandlet "De store malerne".
I 1919 forlot Salvador Dalí sitt barndoms Cataluña, og flyttet til Madrid der han begynte på kunstskolen Academia de Bellas Artes. Det var her han stiftet bekjentskap med den store poeten Federico Garcia Lorca og den surrealistiske filmregissøren Luis Buñuel. Det var i Madrid Salvador Dalí laget seg et ekstraordinært image. Han anla langt hår, gikk med et overdimensjonert slips og en fotsid kappe. Under kappen gikk han gjerne med en lysblå skjorte dekorert med safirer. Håret satte han opp og lakkerte med lakk for maksimal "wetlook". Han likte å vekke oppsikt.
1923 ble et turbulent år for Salvador Dalí. Elevene ved Academia de Bellas Artes gjorde opprør mot ledelsen ved skolen. Før opptøyene startet valgte Salvador Dalí å forlate skolen. Han reiste seg opp og forlot klasserommet. Ledelsen mente at han med dette ga klarsignal til de andre elevene om å starte opptøyene. Det ble en voldelig demonstrasjon på skolen etter at Salvador Dalí hadde gått. Selv ble han utvist i ett år fra skolen. Dalí reiste tilbake til Figueres, der politiet arresterte han for opptøyene ved skolen i Madrid. Han måtte tilbringe en periode i fengsel. Når Salvador Dalí ble satt fri fikk han to overraskelser. Den ene var en pressekonferanse arrangert av hans far, og det andre var et besøk av sin gode venn Federico Garcia Lorca. Lorca tilbragte mye tid med Dalí og hans familie, der han på sene sommernetter i Cadequés fremførte sine vers og drama for hele familien. Det var akkurat her, på Middelhavskysten, Lorca skrev "Oda a Salvador Dalí", som ble publisert noen år senere, i 1929, i la Revista de Occidente. Filmregissøren Luis Buñuel kom også til Cadequés for å arbeide med sin venn Salvador Dalí i et filmprosjekt, som ble filmen "El Perro Andaluz".
I 1927 reiste Salvador Dalí for første gang til Paris, der han ble med i en surrealistisk gruppe ledet av poeten André Breton. Etter noen år utviste han Salvador Dalí fra bevegelsen. Det hele ble en farse av en rettssak, der Salvador Dalí møtte opp inntullet i et teppe og med et termometer i munnen angivelig syk av feber for å latterliggjøre motparten og rettssaken i seg selv.
Sommeren 1929 forelsket han seg i en jente kalt Gala, som på tidspunktet var konen til den kjente poeten Paul Eluard, men som ble Dalís livsledsager.
- Jeg elsker Gala mer enn min mor, mer enn min far, mer enn Picasso og mer enn penger.
Det var på den tiden Salvador Dalí viste sin erotiske side, med mesterverk som Adecuacion del deseo (tilpasning av begjær), Placeres iluminados (belyste gleder) og El Gran masturbador (den store masturbatøren). Salvador Dalí ble uthengt av den fanatiske og puritanske gruppen Camelots du Rou for sitt Gran Masturbador. Samtidig som Dalís verker ble utstilt i Galerie Goemans i Paris, gjemte det nyforelskede paret seg på Costa Azul på et lite hotellrom med gardinene trukket for og døren låst.
Et eksentrisk geni
Salvador Dalís far fikk vite om sønnens utsvevende liv via en artikkel i La Gaceta Literaria skrevet av Eugenio d´Ors, og valgte å bryte all kontakt med sin sønn. Bruddet så ikke ut til å affektere Salvador Dalí i stor grad, da han i denne epoken gjorde sitt livs beste verk Persistencia de la memoria i 1931, der klokker henger ned fra en gren ved en pidestall på stranden.
I 1934 reiste Salvador Dalí med sin Gala til USA, der paret møtte opp med et stort brød under armen, bakt av kokken om bord på Transatlantico, foran en horde av journalister. Salvador Dalí kom med uttalelser der han assosierte Hitler med telefonen og Lenin med baseball, absurde vitser i et forsøk på å bryte jernringen rundt den truende politiske situasjonen. To år etter startet borgerkrigen i Spania, og hans kjære Federico Garcia Lorca ble skutt på brutalt vis av det militære for sin homofile legning, et drap som fikk internasjonal dekning med Dalís ord:
- Lorca hadde en personlighet til å gi og selge, nok til å bli skutt, før en tilfeldig annen, av en hvilken som helt spanjol.
Takket være den østerrikske forfatteren Stefan Zweig ble Salvador Dalí endelig kjent med Sigmund Freud, som var en stor inspirasjonskilde for surrealistisk estetikk og som Dalí anså som et unikt geni. Psykoanalysens far tok ikke sine unge beundrere fra Paris på alvor. Men etter møtet med Salvador Dalí 20. juli 1938, anførte Freud i sin dagbok:
- Hittil har jeg ansett surrealistene som tydelig har valgt meg som helgen, som pur gale (la si omtrent 95%, akkurat som ren alkohol). Denne unge spanjolen, med sine praktfulle øyne og unektelige tekniske dominans, gjorde at jeg vil revurdere min mening.
Endelig etablert i New York i 1939, fikk Salvador Dalí i oppdrag å dekorere butikkvinduer. Temaet skulle være "Dag og Natt", der en modell skulle senke seg ned i et badekar av plysj. Oppdragsgiveren endret mening underveis uten å konsultere Dalí, hvorav han rasende veltet hele badekaret så vannet fløt ut rett inn i butikkvinduet. Hendelsen gjorde store materielle ødeleggelser.
Selv om amerikanerne ga geniet stående applaus for å ha beskyttet sitt intellektuelle eie, ble Dalí i retten dømt til å betale skaden han påførte butikklokalet. Salvador Dalí fikk heller ikke fullført sitt andre oppdrag med å dekorere paviljongen til den internasjonale messen i New York, som skulle ha som tema "Venus´ Drøm".
Salvador Dalí returnerte til Spania i 1948 på falsk residensia i Port-Lligat i Cataluña. Staten hadde erklært dette lille området i Cataluña for pittoresk område med internasjonal interesse.
Mange kunsthistorikere mener at Dalís verker ble skapt i perioden frem til 1948, mens han de resterende 40 årene uttrykte sin ekshibisjonisme i form av mindre ekstraordinære verker og tilstelninger som for eksempel da han trådte opp på Sorbonne-universitete i Paris i 1955 i en blomkålkledt Rolls Royce for å holde foredrag.
I 60-årene uttalte Salvador Dalí at malerkunsten er et håndlaget fotografi, og ble frontfigur for hyperrealistisk stil internasjonalt, en stil som fra hans palett ikke var mer enn en variant over tidligere tema om uendelig og feilslått onirsik univers. Det var i denne perioden hans bilder av sin avstivede og glinsende bart ble til. Kjent er også hans besøk ved teateret Liceo i Barcelona der han møtte elegant i svart frakk med en slapp eggeomelett hengende ut av frakkelommen.
I sitt testamente har den kontroversielle kunstneren tilegnet store deler av sine verdier til den spanske stat, noe som lenge etter hans død i 1989 har skapt store uenigheter.
Før Salvador Dalís død ble det gamle teateret i Figueres gjort om til Salvador Dalís eget museum, et av de mest besøkte museer i Spania.
Kommentarer
Legg inn en kommentar