Ofte så drar man langt avgårde for å lete etter naturskjønne områder for rekreasjon og lange fjellturer, og glemmer helt sin egen provins og kommune. Bare 3 minutters kjøretur fra Polop sentrum, finner vi Xirles, en liten utkrok av Polop, med stillhet, ro og vakker natur.
Tekst: Bente Puig
Nei, en trenger ikke å dra langt, ei heller pakke bilen full av proviant og alskens utstyr. På søken etter landlig idyll, fritt for hverdagsstress, beveger vi oss kun 5 minutter hjemmefra, innenfor vår egen bygrense. Byen Xirles, tilhørende Polop kommune, har kun drøyt 100 innbyggere. Entreprenører hadde i sin tid, før krisen, stor tro på Xirles som en ny og oppkommende landsby, og bygget nye fargerike leilighetskomplekser med håp om å triple innbyggertallet.
Bygningene er fine å se på, men 90 prosent av dem står tomme med nedtrukne persienner og «til-salgs-skilt» i vinduet.
Det hviler en ro over hele landsbyen. Biltrafikk er så og si et fravaerende onde, vi snakker kanskje om én bil i timen, og dette bare 3 minutter fra Polops trafikkerte hovedvei. Vi har tatt utgangspunkt i sentrum av Xirles. Herfra går det merket tursti til Callosa, eller man kan rusle en runde og komme tilbake ved andre enden av byen. De lengre turstiene starter like nedenfor gravlunden, på vei inn til Xirles. Veien vi har valgt er asfaltert, og går delvis forbi bebyggelse og hager.
Etter fem minutter svinger en vei opp til venstre. Vi ser nå rett over på Callosa. Vi velger å ta denne lille avstikkeren da den ser ut til å føre oss litt lenger ut i landskapet, og på litt koseligere skogsveier enn den asfalterte veien til Callosa. Å gå på skogstur i Spania er en sanseopplevelse med dufter av blomster og urter om hverandre. Og på våren, før solen unådig brunsvir hvert minste lille strå, står skogen i fargesprakende blomst, og nisperosene godgjør seg før storinnhøstning om en liten uke. Etter kort tid får vi et ridesenter på høyre hånd. Her kan en leie hest og bli med på guidede rideturer i dalen og langs elven. Vi skal ikke gå lenge før vi igjen møter noe bebyggelse. Et liten nisperosfarm ligger usjenert til i skogen ovenfor byen. Fra skogstier er vi igjen på asfaltert vei, og kommer inn i sentrum fra andre siden. Gatene ligger stille og søvnige.
I enden av hovedgaten ligger Vicente Niño, den lokale baren, der vi tar en kaffe og slapper av før middagen skal inntas ved den koselige restauranten El Molí de Xirles. Vi snirkler oss ned den svingete veien til El Molí, restauranten med mye historie å fortelle. El Molí betyr møllen på valensiansk. Ved elven sto det opprinnelig en vanndreven mølle datert helt tilbake til maurernes tid. Denne ble brukt til å male hvete. Møllen var i funksjon helt frem til 1960. På den tiden var det mer vann i elven. Derfor kunne møllen drive 24 timer i døgnet og forsyne Xirles og Polop med strøm. Etterhvert kom moderne maskineri, og mølledriften måtte sakte men sikkert vike vei.
I 1970 ble møllen gjort om til den restauranten vi kjenner i dag. Restauranten har en stor koselig terrasse langs elven Xirles, som sildrer rolig forbi akkurat slik den har gjort i tusenvis av år. El Molí har en innbydende meny, og et moderat prisleie. Maten er av første klasse, og omgivelsene like så. En bedre avslutning på en avslappende dag i Xirles kan man vel ikke få………
Kommentarer
Legg inn en kommentar