Spansk diplomat om å bo i Norge

Pablo Gascón Salgado er sjefsøkonom ved Den Spanske Ambassades handelskammer i Oslo.

Hvor lenge har du bodd i Norge?

Jeg har bodd i Norge nå i ett år, siden september 2012. Jeg kom da direkte fra Kuwait, der jeg jobbet i Den Spanske Ambassades handelsavdeling i tre år.
Det er også en tre års periode jeg skal være i Oslo. Forandringen er mye større enn om jeg skulle kommet hit rett fra Spania.  

Når og hvordan oppsto din interesse for diplomatiet?

I mitt tilfelle, så tilhører jeg en spesialenhet i spanske myndigheter som tar seg av økonomiske og komersielle temaer. Enheten heter  Cuerpo de Diplomados Comerciales del Estado. Mer enn en interesse for diplomati, vil jeg si at jeg har interesse for økonomiske forbindelser og internasjonal handel, en interesse som ble vekket når jeg studerte økonomisk vitenskap og PhD-kurs relatert til internasjonal handel. Når du er 18 år studerer man nesten av intuisjon, og senere oppdager man at om man har gjort det rette valget. I mitt tilfelle gjorde jeg rett i å velge økonomi og handel, ikke bare som yrke, men også som hobby.

Hvordan ser du på arbeidsmarkedet i Norge i forhold til i Spania?

I disse tider er arbeidssituasjonen i Norge misunnelsesverdig sett fra spansk ståsted. En arbeidsledighet på 3% (i praksis er den null), med sunn offentlig økonomi, kontrollert inflasjon….er det en situasjon som, ikke bare Spania, men som alle europeiske land ønsker. Men det er selvfølgelig veldig vanskelig å sammenligne to så forskjellige økonomier, som også er forskjellige i størrelse. I Norge er det lavt innbyggertall og mye naturlige ressurser (gass og olje). En slik økonomi vil umulig rammes av verken kraftig eller langvarig krise så lenge den internasjonale oljeprisen holder seg høy.   

Uansett må en innrømme at Norge har forvaltet disse ressursene på en effektiv og forbuftig måte, ikke bare nå, men opp gjennom tidene, og spart store deler av overskuddet for å sikre kommende generasjoner og unngå interne problemer.

Det eneste bekymringsverdige med norsk økonomi, over lengre sikt, er en overdrevet satsing på gass og olje, som av ulike grunner (høye omkostninger, konsentrerte ressurser i denne sktoren) har skjøvet tilside utviklingen av andre produktive sektorer, og samtidig tapt allerede eksisterende industri. Denne økonomiske strukturen kan føre til problemer på lang sikt, spesielt dersom hovedsektoren blir rammet som følge av prisfall, lavere etterspørsel. Da vil det bli nødvendig med en full restrukturering av økonomien. 

Situasjonen i Spania er veldig annerledes, med dagens store økonomiske problemer, men med en økonomisk struktur som gir håp om en gjenopprettelse med tiden. Kort oppsummert, to økonomier som er veldig forskjellige med forskjellige mål på kort og lang sikt. 

Vi leser i avisen om tilfeller der spanjoler lever i elendighet i Norge. Synes du det reflekterer den store og hele virkeligheten?

Vi har ingen konkrete tall på hvor mange spanjoler som oppholder seg i Norge. Det er 2000 registrert i manntallet, men det reelle tallet er høyere (det er ikke obligatorisk å melde seg i manntallet).

Dessverre ser vi spanjoler i Norge med problemer, og enda mer i Spania, som reflekterer den harde økonomiske krisen som Spania har strevet med de siste årene. Jeg vil selvfølgelig ikke påstå at dette er situasjonen i hele Spania, ei heller for alle spanjoler. Spania er et land med 44 millioner innbyggere, og innenfor denne befolkningen finnes mange realiteter. 

Hvilke råd ville du gitt til spanjoler som søker en bedre hverdag utenfor Spania?

Mitt første råd ville være å planlegge godt, og ikke begi seg ut på eventyr sånn uten videre.

Land som Norge har de siste årene vekket stor interesse blant spanjoler etter å ha sett mange suksesshistorier, men det er ikke alltid slik det blir. Det er viktig å analysere egne kvalifikasjoner, ta tilleggsutdannelse der man skorter (for eksempel hvis man ser bort fra enkelte yrker og sektorer der en kan snakke engelsk, settes det ved de fleste arbeidsplasser  i Norge et minimumskrav til norsk). Deretter kreves det en planlagt arbeidssøking. En forhastet og ikke planlagt avgjørelse kan føre til at en spanjol får det tøft i utlandet. Men det er ikke dermed sagt at det ikke finnes gode arbeidsmuligheter for spanske arbeidssøkere i Norge med spesifikke kvalifikasjoner.

Det er store kulturforskjeller. Hva overrasker deg mest med livet i Norge?

eg merker i grunnen ikke så mye kulturforskjeller, eller rettere sagt, jeg tror at kulturforskjellene er en overdrivelse, bortsett fra det innlysende (spisetider, språk og matskikker…)

Det som for meg er relevant, i yrkeslivet, er arbeidstidene. I Spania strekker man arbeidstidene for langt. Det er vanlig å gå fra jobb klokken åtte på kvelden, eller enda senere. En nordmann derimot er veldig strikt på arbeidstidene, og jobber ikke utover fastsatt arbeidstid. På den måten utnytter man arbeidstiden bedre, og kan bedre kombinere arbeid med familieliv. Det er uten tvil et eksempel vi bør følge i Spania, der man er av den oppfatning av den siste som forlater arbeidsplassen er den beste arbeidstakeren. 

Den norske måten å være på er annerledes enn den norske, men også her overdrives en del. Man merker det for eksempel ved møter på jobben. I Norge er møtene kortere og mer konkrete. I Spania har man en tendens til miste mye tid på utenomsnakk. Det kan kanskje ha noe med arbeidstidene å gjøre. Man kan selvfølgelig ikke generalisere, for det er store forskjeller innad i Spania da vårt land har mange kulturelle forskjeller. En spanjol fra Nord-Spania (som er mitt tilfelle) føler mer tilnærming til norsk kultur, væremåte og måten å jobbe på. 

Det som for meg har utmerket seg spesielt i forhold til jobb, er denne strikte arbeidstiden, som gir en mer produktiv arbeidsdag. Jeg ble også overrasket over den høye graden av gjennomsiktighet (transparencia som det snakkes om i Spania) både i offentlig og i privat sektor. Det er ikke det at det ikke finnes gjennomsiktighet i Spania (mer enn det man tror), men i Norge så strekker man seg ekstra for å gi god gjennomsiktighet, enda et punkt Spania bør kopiere.  

Jeg har alltid sett på meg selv som en verdensborger, og føler meg alltid tilpass uansett hvor jeg bor, og Norge er intet unntak. Men man kan ikke unngå å savne familie og venner i Spania. 

Mange nordmenn bosetter seg i Spania på grunn av klima. Hvordan opplever du klima og mørketid i Norge?

De får timene med lys på vinterstid er ikke noe problem. Det er mange soldager i Oslo gjennom vinteren, og selv om det er få timer så nyter man solen. 

Kulden og isen på veiene er litt mer komplisert. Jeg skjønner godt at nordmenn reiser bort for å få en pause fra vinteren, og innrømmer selv at jeg allerede har reservert billetter til Kanariøyene for kommende vinter.  Kanskje jeg har blitt litt norsk på enkelte områder i løpet av dette året. Hvis jeg fortsetter å bo her over lengre tid, kjøper jeg kanskje en bolig jeg også i Alicante, Kanariøyene eller et annet solrikt sted i Spania.

Hvis du kunne, ville du blitt i Norge utover disse tre årene? 

Det hadde ikke gjort meg noe å bo lenger, og jeg utelukker ikke at jeg vil komme tilbake i fremtiden. Norge er vakkert, og Oslo er en by det er godt å bo i.