Hvert lands kjøkken oppleves best enten hjemme hos en familie, eller gjerne på et lite familiedrevet spisested utenfor all form for turiststrøm. Akkurat et slikt sted fant vi i utkanten av Torrevieja. Bedre kan det ikke bli…..
www.spaniasbeste.com
Dette restaurantbesøket må nok regnes som ett av de ”spanskeste” restaurantbesøkene jeg har gjort. Både sted, innehavere, mat og servering bærer preg av ekte spansk kjøkken, til tross for at navnet heller minner om en viss sjømann fra Sweethaven Village. Valget av navn beskriver neppe kjøkkenets aner, men pytt pytt…til gjengjeld gjorde opplevelsen dét til fulle . Restaurante Popeye ligger i urbanisasjonen Los Altos i Torrevieja, 2 minutter fra rundkjøringen ved Hospital Torrevieja, som for øvrig kun er et referansepunkt i så henseende.
Dette restaurantbesøket må nok regnes som ett av de ”spanskeste” restaurantbesøkene jeg har gjort. Både sted, innehavere, mat og servering bærer preg av ekte spansk kjøkken, til tross for at navnet heller minner om en viss sjømann fra Sweethaven Village. Valget av navn beskriver neppe kjøkkenets aner, men pytt pytt…til gjengjeld gjorde opplevelsen dét til fulle . Restaurante Popeye ligger i urbanisasjonen Los Altos i Torrevieja, 2 minutter fra rundkjøringen ved Hospital Torrevieja, som for øvrig kun er et referansepunkt i så henseende.
Restauranten er liten og intim, kun syv bord og en romslig
bardisk. Skinker henger ned fra taket, mens veggene er prydet med bilder og
minner fra gamledager. Store trebjelker i taket gir et rustikk preg, i finstemt
harmoni med interiøret ellers i restauranten. En gammel fryser er gjort om til
akvarium, og rommer levende hummer. En egen nisje med stenvegger lager rammen
rundt restaurantens mest koselige krok, rett ved en stor vedfyrt ovn, ideelt
for en romantisk middag. Ovnen er ikke bare til pynt, i denne trylles frem de
beste retter.
Innehaveren Miguel Hurtado ønsker oss velkommen, mens
kelneren forbereder bordsettingen. Vi blir henvist til et bord, og servert
drikke og forretter. Til min store overraskelse kommer kelneren trillende med
et helt lite kjøleskap, en rund sylinder med toppluke. Den er full av
drikkevarer, og går på rundgang mellom bordene slik at gjestene selv kan
forsyne seg med drikkevarer etter behov.
Ved 99,9 prosent av alle restaurantbesøk får man en meny å
velge fra. Vel, denne restauranten befinner seg blant de 0,01 prosentene, meny
fås kun på befaling. Ved Popeyes serveres den maten som kokka har laget, noe
som varierer fra dag til dag. Kokka, som for øvrig er Miguels kone, frister med
helstekt unglam i dag (lechazo på spansk). Vi får vite at alt kjøtt som
serveres i restauranten er av første klasse, og kommer fra Castilla León,
nærmere sagt Aranda de Duero. Mens lammet godgjør seg i peisovnen, tilfredsstiller
den ene forrettten etter den andre våre ganer. Også forrettene er etter kokkens
anbefalinger.
Måltidet starter med en tomatsalat, godt dynket med
olivenolje, samt et fat med den beste spekeskinke og spekepølse. Tomatene er
søte, og kommer fra restaurantens egen kjøkkenhage. En real brødkurv fylles opp
etter hvert som innholdet i den minker. Brød, olje, tomat og skinke er trolig
den mest tradisjonelle forretten du kan få, og det smaker bare herlig. Etter
forrettene får vi servert en varm mellomrett. Suppe av hvite bønner toppet med
fasan, tilsatt en ekstra piff med den fineste eddik, er en smaksopplevelse,
eller en ”manjar” som man kaller det på spansk.
Mer enn å være på restaurant føles det som å være på besøk
hjemme hos en spansk familie. Innehaveren sitter ved ett av bordene og ser på
tv, og småsladrer med gjestene. Gjestene sladrer med, og føler seg tydelig på
hjemmebane. Også kona kommer og slår av en prat mellom slagene på kjøkkenet.
Fra tid til annen sjekker Miguel peisovnen og lammet vårt. Det er nesten
ferdig, får vi beskjed om.
Miguel kommer ut med lammet i en stor leirgryte. Han klipper
opp lammet ved et anretningsbord. Det lukter herlig, og smaker enda bedre.
Smaken på lammet bærer preg av peisovn. Kjøttet er så mørt at det slipper
beinet ved den minste berørelse. Som ved de fleste spanske restauranter
serveres kjøttet uten tilbehør. Vi får dog en bolle med kinakål og fersk løk
servert ved siden av kjøttet. Mer enn tilbehør er dette for å fremskynde
forbrenningen av fettet fra kjøttet, da både kål og løk har denne gunstige
effekten. Middagen avsluttes med et fat med fersk frukt, kuttet i biter. Her
brukes ikke gaffel, men en lang tannpirker. Som prikken over i´en får vi en
søtvin, nesten litt tyktflytende med smak av rosiner. Dette må sies å være den
perfekte avslutning på et tradisjonelt spansk måltid.
Kommentarer
Legg inn en kommentar