Katedralen i Cuenca er et mektig bygg som ruver på det lille bytorget i den delen av Cuenca som kalles Casas Colgantes (de hengende hus).
Katedralen er et gotisk tempel bygget på ruinene til en
gammel arabisk moske. Cuenca ble gjenerobret 21. september 1177 av Kong Alfonso
VIII, som fem år etter startet reisningen av et kristent tempel. I 1270 sto
tempelet helt ferdig. De visste nok ikke på den tiden at tempelet ble Spanias
første gotiske kirke. Det var kongens engelske kone, datter av kongeparet av
England, som ønsket å sette sin anglo-normanske stil på byggverket. Mens
byggingen holdt på, flyttet Kong Alfonso VIII bispedømmet fra Valeria og Arcas
til Cuenca. Selv om byggingen ikke var ferdig, ble kirken i 1196 velsignet av
San Julián, biskopen av Cuenca, som dedikerte bygget til Asunción de la Virgen
(Jomfru Maria). I 1208 var store deler av kirken ferdig, og hovedalteret ble
velsignet. Arbeidene fortsatte gjennom nesten hele århundret. I 1448 laget de
en kuppel i kirketaket, ala kuppelen i Toledo.
En stor statue av jomfruen pryder frontfasaden av
katedralen, over glassvinduet og inngangspartiet. Innenfor finnes de vakreste
malerier, vindusdekor og figurer. Den siste nattverd er laget av tre i nesten
full størrelse. Figurene ser skremmende ekte ut med alle detaljer. Judas snur
ryggen til gjestene med et furtent uttrykk som et skrekkens eksempel.
Videre er katedralen prydet med sarkofager. Likkistene av
marmor ligger oppmurt rekke på rekke, gjerne to og to i høyden, langs de fleste
kirkeveggene. Her hviler både prester og soldater som opp gjennom tidene har
gjort sin tjeneste i katedralen og byen.
Mens vi beskuer katedralens herligheter, møter vi selveste
kunstneren som har prydet katedralen med glassmalerier. Han er tilfeldigvis på
besøk denne formiddagen. Henri Dechanet, 84 år, er opprinnelig fra Frankrike,
men har bodd i Spania de siste fem årene. Han viser oss rundt i katedralen som
han er så glad i, og forteller flere anekdoter fra da han lagde maleriene sammen
med tre andre kunstnere: Alfonso Bonifacio, Gustavo Tornes og Gerardo Rueda.
Kun Gustavo Tornes er gjenlevende av de tre.
Glassmalerier pryder katedralen, og gir naturlig lys i
kirkeskipet. Henri Dechanet kjenner hvert maleri i detalj, og skiller kunstnernes
stil fra hverandre. Selv har han en stil som ligner mest på Bonifacio sin. Det
var også de to som arbeidet tettest sammen under utsmykningen av katedralen.
- Til dette arbeidet har jeg brukt fransk glass laget av
gull, sier Henri og legger videre til at han fikk tilkjørt hele 40 kvadratmeter
glass til formålet. Maleriene er fargerike. - De tok svært lang tid å lage,
sier Henri.
Henri kan fortelle at alle kapellene og nisjene i katedralen
var lukket når han kom hit i 1985. Det var kun kirkeskipet som var i bruk. Når
katedralen skulle prydes med glassmalerier, ble nisjene åpnet og ryddet. I dag
er de en viktig del av katedralen med sine prydgjenstander, helgener og
malerier. Alle er de opplyst med naturlig lys via glassmaleriene.
- Dette glassmaleriet skiller seg litt ut, sier Henri og
peker langt opp på veggen i en av nisjene. Her har Henri brukt kun lyse farger
for å slippe maksimalt med lys inn på det mørke maleriet som denne nisjen
rommer. Det er et gammelt maleri med religiøst motiv, tydelig preget av tidens
tann. - Det ville vært synd å bruke sterke farger og ikke latt maleriet komme
til sin rett, sier Henri.
I middelalderen ble kirkekuppelen bygget. Denne raste ned i
1902. 83 år senere var det Henri som fikk i oppgave å dekorere denne med glassmalerier.
- Her har jeg tatt hensyn til de
opprinnelige takmaleriene som pryder kuppelen, og laget glassmalerier som
harmonerer med disse, sier Henri. - Men ellers så har jeg gjort akkurat det jeg
vil. Det er dét det blir best kunst av, sier Henri og smiler når han minnes den
tiden da arbeidene pågikk. - Jeg husker når vi monterte glassene i denne
kuppelen. Oppunder kuppelen var det et digert vepsebol. Det ble et sannelig
oppstyr, og alle mann tok beina fatt, ler Henri.
I et av de siste glassmaleriene Henri laget finnes detaljer
i svart glass. - Dette er veldig uvanlig og spesielt tidkrevende, sier Henri.
Han viser en smittende entusiasme når han forteller om de svarte glassene, og
ved nærmere ettertanke bruker glassmalerier å variere i farger, men aldri kan
jeg huske å ha sett ugjennomskinnelig svart slik som Henri har laget.
Vi tar farvel med kunstneren
med et løfte om snarlig gjensyn. Han gir oss en åpen invitasjon til å
besøke hans hjem i Requena, der han nå arbeider med å utvikle en workshop for
unge kunstnere. Den 84 år gamle kunstneren blir aldri for gammel til å utføre
mesterverker. - Først og fremst er jeg maler, sier Henri, og lover å vise oss
sine verker neste gang vi møtes.
Vi er ikke helt ferdig med besøket i katedralen ennå.
Fortsatt gjenstår Capilla del Pilar. Dette er et praktfullt kapell bygget i
1769 etter oppdrag fra munken Diego Lujando. Her er et veldig alter i tre, og
seks store relieffer som representerer San Julián, Jomfruen, Jomfruens
åpenbaring for Santiago, Jomfruen med barn, Calanda-mirakelet og San Ildefonso.
Dette kapellet ble bygget for å skape et mini-tempel. Her er biskop Wenceslao de Sagüesa gravlagt.
Det er mange kapeller i katedralen, hele 26. Å ta for seg
alle disse her blir for overveldende, og kan best iakttas med egne øyne. Er du
heldig kan du få med deg orgelkonsert i katedralen. Gjennom hele året settes
det opp konserter med forskjellige organister. Katedralen er åpen på dagtid for
besøkende.