Uten nye fungerende antibiotika
blir det snart umulig å behandle kjønnssykdommen gonorré. I Japan,
Frankrike og Spania...
spredning av gonorré»,
sier Magnus Unemo, mikrobiolog på Universitetssykehuset i Örebro, som er WHOs (verdens helseorganisasjon)
internasjonale base i kampen mot gonorré og andre seksuelt overførbare
sykdommer. Gonorré kan gi alvorlige helselidelser i form av sterilitet og kroniske buksmerter. Kommer bakteriene
ut i blodbanene, er det forhøyet risiko for blodforgiftning og betennelse i
bekkenbunnen hos kvinner. I 2008 ble det bare i Europa avslørt 3,4 millioner tilfeller
av gonorrésmitte. WHO ser alvorlig på situasjonen, og anbefaler behandling med
to ulike typer antibiotika. I fattige land i verden har økningen av gonorré
vært hele 70% siden 1999, fra 62 millioner til dagens 106 millioner. Otto Cars,
professor i infeksjonssykdommer og sjef for det internasjonale nettverket ReAct
(Action on Antibiotic Resistance) advarer mot overforbruk av antibiotika, spesielt
siden det ikke finnes noen forskning for å utvikle nye antibiotika. “Det er mye
mulig at vi nå er inne i en postantibiotisk tid der vi må anpasse oss til
hvordan ting var for 100 år siden», sier han. I Asia, Afrika og Latinamerika dør
flere hundre tusen barn av blodforgiftning da den tilgjengelige antibiotikaen
ikke lenger biter på infeksjonene. Preparat som fungerer finnes ikke i landet
eller koster for mye. Selv i USA og Europa dør mennesker hvert år som følge av
resistente bakterier. Mørketallet er stort, men i EUs 27
medlemsland skjer 25 000 dødsfall som følge av infeksjoner hvert år. Det er i
størst grad barn som dør av blodforgiftning
og sårinfeksjoner i forbindelse med operasjoner som fører til livstruende
tilstander. “Uten antibiotika kommer helsevesenet til å klappe sammen dersom vi
ikke
endrer innstilling til
antibiotikaen », sier Otto Cars som mener at den eneste redningen er å behandle med flere antibiotika samtidig
og med høyere doser. “Men det er ingen varig fremtidsløsning, det vil snarere
påskynde antibiotikaresistensen. Legemiddelbransjen kommer ikke til å satse på
utviklingen av et nytt antibiotika som det kommer til å selges lite av. Det offentlige
må samarbeide med det private, og jobbe politisk bredt ettersom det både
handler om bistand og helsepleie. Etter 20 år med feiling, er det nå hastverk.
Man er nå mer opplyst enn tidligere, men det finnes dessverre kun ett forskningsprosjekt på området. Prosjektet er foreløpig i den tidlige kliniske fasen.
Først om 5-10 år vet vi om det
fungerer. Misslykkes det, finnes ingen kur», sier Otto Cars.
Kommentarer
Legg inn en kommentar