Kakao som betalingsmiddel

Sjokoladen er matvaren som forfører og forbindes med nytelse, duften likeså. Den har gått fra å være betalingsmiddel til afrodisium og fra å være syndig til sunn. Egenskapene er mange, og historien er vel så interessant.

Sjokoladen som matvare har over 500 års historie som startet da Cristoffer Colombus mottok sjokolade i gave fra mayariket, men man vet at mayaene og aztekerne dyrket sjokoladen allerede for over 2000 år siden. Arkeologiske funn fra Honduras viser nemlig at mayaene begynte å dyrke kakaotrær mellom 1400 og 1100 f.Kr. De kalte treet for kakaw, et ord som skal bety «det gudene inntar». Mayaene ristet kakaobønnene og tygget dem som nytelsesmiddel og medisin. De brukte kakaobønner også som offergave til gudene. De brukte bønnene som betalingsmiddel i store deler av Sør- og Mellom-Amerika. En stor avokado kostet for eksempel 3 kakaobønner. På 1400-tallet, da aztekernes rike var på sitt mektigste, fikk de tributt fra sine beseirede naboer betalt i kakaobønner. Hvert år mottar de 980 lass. Et lass bestod av 8000 bønner. Genetiske studier av de 22 kjente artene av kakaotrær viser at de med stor sannsynlighet stammer fra det vestlige Amazonas. Arkeologer mener at amazonasindianerne har nytt kakaotreets frukter i minst 6000 år. De unnlot å spise de bitre kakaobønnene, men foretrakk det søte, hvite laget under skallet som kakaofrøene er innkapslet i.

Den spanske oppdageren Hernán Cortés (1485-1547) så stor nytte i sjokoladen, og brukte den som medisin på sine tropper da han erobret Aztekerriket på 1520-tallet. Da spanske tropper møtte Kong Montezuma II for første gang i 1519, forundret de seg over den brune, tykke drikken har drakk. Det var da Cortés fattet interesse for kakaobønnene, og fikk denne innført i Spania. Han tok med seg høytstående mayaindianere tilbake til Spania for å tilberede drikken for Prins Felipe. Kakao med sukker ble en verdsatt drikke i Spania, men kun de rikeste hadde råd til den. I en hundre års periode hadde Spania og Portugal monopol på kakao, da de var de eneste landene som hadde tilgang til planten via sine kolonier. Det var strengt forbudt å eksportere kakaobønner til andre land. Den første sjokoladen sies å ha blitt produsert i klosteret Monasterio de Piedra i Zaragoza. Fra kongehuset i Spania ble drikken dog brakt videre til kongehuset i Frankrike, og med engelskmennenes og franskmenns erobringer i Karibien fikk også de tilgang til kakaoplanten. Det tok ikke lang tid før begge landene anla kakaoplantasjer. I 1657 blir den første kakaosalongen åpnet i London, og den kostbare drikken blir et motefenomen. Herfra spredde sjokoladen seg i Europa, der de respektive land hadde sin måte å tilberede sjokoladen på. I Spania ble sjokoladen servert varm og tykk, mens i Frankrike ble den servert kald og tyntflytende.

Nederlandsk patent
Nederlenderen Coenraad van Houten tok patent på en metode for fremstilling av rent kakaopulver. Han fjernet bønnens naturlig bitre smak ved hjelp av soda og pottaske. Van Houten eksperimenterte også med å blande kakaopulver, sukker og kakaosmør og la blandingen størkne. Resultatet ble mørk sjokolade. Da hans patent utløp, begynte flere fabrikker å produsere sjokolade i store mengder og mange forskjellige varianter. I 1847 introduserte det engelske selskapet J.S. Fry & Sons Ltd. verdens første sjokoladeplate. I 1875 begynte den sveitsiske sjokoladeprodusenten Daniel Peter å blande melkepulver i sjokoladen. Naboen hans, babymatprodusenten Henri Nestlé, deltok i utviklingsarbeidet som førte til lansering av melkesjokoladen. Det nye produktet ble en sensasjon, og etterspørselen førte til at det blir etablert flere store kakaoplantasjer i ulike deler av Afrika.

Sjokoladebyen Villajoyosa
Valor startet i 1881 og var den aller første sjokoladefabrikken i Spania. Det var oldefaren til dagens direktør som anla fabrikken. D. Valeriano López Lloret kalte fabrikken Valor fordi han var kjent i byen som Señor Valor. Han startet smått med å tilberede sjokolade for salg til husholdninger, et halvfabrikat som husmoren kunne lage egne sjokoladeplater eller kakao av. Etter hvert øynet han muligheten for kommersiell produksjon og begynte å lage sjokoladeplater med navnet Valor. I 1916 så Valor behovet for å utvide og bytte ut gammelt maskineri med nytt.

Sjokoladen ble etter hvert kjent i andre regioner. For å lette distribusjonen av sjokoladen, gikk Valor i 1930 til innkjøp av en Chevrolet lastebil som kunne ta hele 1.500 kilo. Elektrisitet fikk ikke Valor sjokoladefabrikk før i 1935. Inntil da var alt drevet manuelt eller med dieselmotorer. Fabrikken ble arbeidsplass for innbyggere i den lille landsbyen, og omsetningen gikk over all forventning inntil borgerkrigen startet. De neste to tiårene, 40- og 50- tallet, ble preget av stor økonomisk krise som varte til slutten av 50-årene. På 60-tallet snudde Valor nedgang til oppgang. Det var stabile tider og sjokoladen fikk en oppsving. Fabrikken ble utvidet, og hadde i 1968 en kapasitet på 10.000 kilo sjokolade. Fabrikken har siden blitt utvidet for å etterkomme det økende behovet. I dag er hele fabrikkområdet på 22.000 m². På fabrikken er anlagt et museum som forteller Valor og sjokoladens historie. Omvisningen ender på fabrikkens eget fabrikkutsalg med dertil testsmaking av Valors mange sjokoladevarianter. Museet kan besøkes hver hele time, med unntak av siestaen. Besøket er gratis!

Mørk sjokolade
Mørk sjokolade med mer enn 70 prosent kakaoinnhold er rik på antioksidanter og inneholder mye enumettet fett. Antioksidantene beskytter cellene og har en positiv effekt i kroppen. Antioksidanter er en samlebetegnelse på en rekke forskjellige stoffer som beskytter cellene i kroppen mot frie radikaler. Når kroppen forbrenner oksygen produserer den frie radikaler som biprodukter. Slike reaktive forbindelser dannes i kroppen hele tiden, men særlig under forhold hvor kroppen utsettes for ulike typer stress. Da kan produksjonen av disse stoffene bli høyere enn det kroppen klarer å håndtere ved egen hjelp. Denne tilstanden kalles oksidativt stress, og det dannes for mye frie radikaler som kan skade celler, proteiner og arvestoff. Alle celler i kroppen må derfor til enhver tid beskytte seg mot oksidativt stress.

Noen antioksidanter kjenner vi godt, som vitamin C og E, mens andre er mer ukjente. Det de har til felles er at de nøytraliserer frie radikaler, som kan ha negativ effekt på proteinene, cellene og arvestoffet i kroppen. Forskere har funnet ut at mørk sjokolade er en av flere nyttige kilder for antioksidanter.

Den største helsefordelen fra sjokolade er egenskapen til å senke blodtrykk. En undersøkelse publisert i American Journal og Clinical Nutrition sammenlignet effekten av mørk og hvit sjokolade på en gruppe mennesker over to uker. Hvit sjokolade inneholder ikke polyfenoler som er næringsstoff som en tror regulerer blodtrykk. Mørk sjokolade har derimot en høy konsentrasjon av polyfenoler. Den mørke sjokoladen forbedret insulinsensitiviteten og senket blodtrykket, mens den hvite sjokoladen ikke hadde noen effekt. Forskerne fant at et moderat inntak av sjokolade som en del av kostholdet, har sammenheng med senkning av systolisk blodtrykk med 4,5 mm HG og diastolik med 2,5 mm HG. En reduksjon på 3 mm HG i systolisk blodtrykk regner man med reduserer risikoen for kardiovaskulære sykdommer. Andre studier har vist at sjokoladen kan redusere risikoen for kardiovaskulære sykdommer med 37 prosent, og risiko for slag med 29 prosent.