Kvinnene som inspirerte

De fungerte som modeller, muser og til og med elskere. Deres skjønnhet, fengslende kraft og forførende ytre drev kunstnere til vanvidd. I århundrer har de latt seg beskue og beundre, akkurat slik de lot seg beskue og forføres til kunstens forevigelse. Hvem var så disse kvinnene?

Simonetta Vespucci ble musen og modellen til den italienske renessansemaleren Piero di Cossimo når han malte Kleopatra og Procris, to av hans mest kjente malerier. Hun inspirerte også andre malere, som Sandro Botticelli. Han ble hodestups forelsket i modellen og innledet er kjærlighetsforhold til henne fylt av intriger og motgang. I løpet av den svermende perioden portretterte han henne som gudinnen Venus i det kjente maleriet "Venus fødsel". Til tross for sin tidlige død, bare 23 år gammel, rakk Simonetta å erobre hele Firenze med sin skjønnhet, inkludert brødrene Giuliano og Lorenzo de Médici. Og Boticelli fortsatte, etter modellens død, å portrettere henne i mange av sine arbeider, som "Venus og Mars" og "Våren".

Lisa Gherardini er best kjent som Mona Lisa eller Lisa del Giocondo, og var selve inspirasjonen til det kjente arbeidet til Leonardo da Vinci "La Gioconda". Gherardini var en nobel kvinne fra Firenze, gift og hadde fem barn. Hun fungerte som modell for maleren som også var fra Firenze. Det kjente portrettet ble bestilt av mannen til Lisa, Francesco del Giocondo, og fremstiller en kvinne av dyd og trofasthet. Portrettet ble aldri ferdig og ble dermed aldri overlevert Giocondo-familien.

Et annet eksempel på muser og kjærlighet var Joanna Hiffernan, som med sin kobberrøde manke forførte den amerikanske kunstneren James Whistler. Kjærlighetsaffæren varte i seks år, og resulterte i en rekke kunstverk. De mest kjente er "The White Girl ", "The Golden Screen" og "The Little White Girl". Joanna var også muse for Courbert, en venn av Whistler, i arbeidene "Den vakre iren" og "The Dream".

Bare 19 år gammel, ble Camille Doncieux modell og elskerinne til den impresjonistiske Claude Monet. Dette var ikke et enkelt forhold da Monet-familien aldri godtok henne siden hun var deres hushjelp. De syntes også hun var for ung for maleren. Dette i tillegg til økonomiske problemer førte til at kunstneren forsøkte å ta sitt liv ved flere anledninger. Men til slutt formaliserte de sitt forhold og giftet seg i 1870. Camille var modell for en rekke studier og verker av Monet: "Camille", "Camille med grønn kjole", "Kvinner i hagen" og "Camille Monet i vinduet". I 1879 døde Camille av tuberkulose, og på selveste dødsleie tok Monet igjen penselen fatt og portretterte henne.

I 1870 ble den franske maleren James Jacques Tissot kjent med Kathleen Newton, en irsk jente som ble hans modell og kjæreste. Hun ble portrettert i mer enn et dusin malerier før hun døde bare 28 år gammel. Hennes død markerer et før og etter i Tissots malerier og privatliv. Like etter hennes død begynte han å male religiøse motiver fra det gamle testamentet. Newton og Tissot var et klart eksempel på den store kjærligheten mellom en kunstner og hans muse. De mest kjente verkene der Kathleen var modell er "Mavourneen", " A Type of Beauty" , "Kathleen Newton på en kommode" og "Portrett av Kathleen Newton" .

Elizabeth Siddal var en britisk modell, muse og kona til Dante Rossetti. Siddal ble oppdaget av Deverell i 1849 da hun jobbet som modist i Cranbourne Alley i London. Hun poserte for ham og ble via kunstneren også kjent med andre kunstnere. Hun er portrettert i "Ophelia", et maleri av John Everett Millais. Det var slik Dante Rossetti oppdaget den vakre kvinnen. Han ekskluderte de andre modellene og konsentrerte seg utelukkende om Siddal. Han arbeidet med henne uavbrutt for på den måten utelukke at hun sto modell for andre kunstnere. Hans arbeider kulminerte i "Beata Beatrix", et år etter Siddals død. Arbeidet viser Beatrice de Dante Alighieri i bønn.

De blir omtalt som "Elskerne av Montparnasse". Jeanne Hebuterne, var malerinne i tillegg til modell og muse for Amedeo Modigliani. De møttes i 1917 og flyttet sammen til tross for kjepper i hjulene fra de respektive familier. Hun var vennlig, rolig, sjenert og delikat og ble et tilbakevendende tema i Modiglianis malerier. Hun fulgte Modigliani betingelsesløst. Deres hengivenhet for hverandre var enorm. Den samme dagen som Modigliani døde, tok Hebuterne selvmord noen timer senere, bare 22 år. Modiglianis malerier var i familiens besittelse frem til år 2000 da de ble presentert på en utstilling i Venezia.