Rosmarin i Alfaz del Pi

Solen skinner og det er fredelig på Plaza Solfylker. Inntil desember i fjor var stedet kjent som Sol y Luna. Da det spansk/norske paret valgte å legge restauranten bak seg, så Maribel sin mulighet til å dyrke sin pasjon.

Den søte lille damen fra Callosa føler seg ikke helt klar for å tre inn i pensjonistenes rekker. Hun elsker å lage mat, noe hun vil gjøre så lenge hun kan. Og så elsker hun rosmarin, derav navnet på restauranten.

Når vi kommer, hilser hun på oss på norsk. Maribel drar frem huskelappen sin. Der har hun skrevet ned masse norske ord som hun i stille perioder studerer og pugger. På en måneds tid har ordforrådet blitt ganske brukbart. Hun kan forklare matkartet på norsk, og forteller at kyllingbryst med fløtesaus og lysing i rosmarinsaus er hennes spesialiteter. En og annen søndag lager hun ovnsstekt lammelår, eller man kan bestille det et par dager i forveien. Maribel er fleksibel, og lager det kunden ønsker.

Det spilles rolig musikk over anlegget. Døren står på vidt gap, og flere kunder kommer innom. Maribel snakker spansk iblandet norske ord. Kundene ler, og Maribel likeså. Det er god stemning i restauranten, og terrassen utenfor fylles gradvis opp. Det er 99,9% norske gjester som besøker Rosmarin.

- Vi har få spanske gjester, sier Maribel. Det er derfor hun legger seg i tøylene for å kunne betjene sine kunder på deres eget språk. Men kjøkkenet er 100% spansk, kan den lille damen fortelle. Hun har jobbet på kjøkken hele sitt liv, og drevet egen bar i Callosa.

Vi får smake på både lysingen og kyllingfileten etter Maribels anbefaling. Rettene er delikat anrettet. Fløtesausen har et lite touch av både rosmarin og karri, men den lure kokka vil ikke røpe hemmeligheten. Vi gjetter oss frem til ingrediensene, og Maribel svarer bare "ja" på alt vi sier, så om vi har rett er uklart. Vi aner dog litt rosmarin og karri i sausen, så er det opp til enhver å gjette de andre ingrediensene. Når det gjelder lysingen så er det ingen tvil om at sausen er omtrent hundre prosent rosmarin. Sett med norske øyne er dette en noe uvanlig kombinasjon, men veldig godt. I Norge bruker vi rosmarin omtrent kun til lammelår, men den kan fint brukes til andre retter, både kjøtt og fisk.

Mens vi spiser kommer nordmenn inn for å bestille bord og konfeksjonere selskapsmenyen, alt fra tapasretter til kjøttallerkener. Maribel noterer og noterer, men Akevitten tar selskapet selv seg av. Å spise hos Maribel føles som å komme hjem til mor. Atmosfæren er lett og ledig, og Maribel gjør så gjestene føler seg hjemme. Ved ett av bordene sitter en norsk dame og har norskundervisning for en liten gruppe spanjoler. Det foregår altså mer ved restauranten enn bare kulinarisk påfyll for smaksløkene. Språklig påfyll for lærevillige spanjoler blir mer og mer populært. Dermed er vi egentlig tilbake der fortellingen startet, med den lille søte konen som pugger norske ord for å gjøre hverdagen enklere og hyggeligere for oss nordmenn ved Plaza Solfylker og Restaurante Rosmarin.....