Spanjolen som omkom i Normandie

Manuel Otero Martínez (1916, Serra de Outes, A Coruña) emigrerte som ung gutt til New York. Senere vervet han seg i den amerikanske hæren for å oppnå amerikansk statsborgerskap i 1941. Hans første og eneste militære tjeneste ledet han til Normandie i en av de viktigste militære operasjoner under den andre verdenskrig.

Manuel Otero Martínez er den eneste spanjolen som døde i Normandie under det som karakteriseres som den viktigste militære operasjonen under den andre verdenskrig for 70 år siden. Historien var ukjent helt frem til en niese av Manuel tok kontakt med militærmuseet i Coruña tidligere i år for å få informasjon om sin onkel. Presiden av Militærmuseets Venner, Manuel Arenas, fattet interesse for den falne soldaten og begynte å etterforske saken nærmere.

- Når vi fikk telefonhenvendelsen tenkte vi at det måtte dreie seg om en soldat i den franske divisjonen der 150 spanske republikanere deltok, også kjent som divisjon Leclerc. Men når niesen sa at hennes onkel var i det amerikanske militæret og døde på stranden i Omaha, kunne vi nesten ikke tro det vi hørte, sier Manuel Arenas.        

Livet til den eneste falne spanske soldaten i Normandie var preget av krig og usikkerhet. Manuel Otero var bare tyve år når den spanske borgerkrigen brøt ut. Selv ble han overrasket av opptøyene i havnen i Santander der han jobbet som mekaniker. Som republikaner deltok han selv i flere slag, blant annet Brunete i Madrid. Han ble til slutt fengslet i Barcelona. Familien hans benyttet alle kontakter de hadde og klarte til slutt å få han fri. Når han kom tilbake til landsbyen sin var mye forandret og naboer viste sin forakt over han. Han bestemte seg for å prøve lykken i USA, slik som mange andre fra Galicia. På den tiden ble all båttrafikk styrt til Ellis Island i New York, staten som ble Manuel Oteros nye hjemsted.      

Den unge gutten glemte aldri sine røtter og skrev flittig brev til sin mor. Han kunne fortelle at han hadde startet forretning i New York og begynt å tjene penger. Den amerikanske drømmen tok en helomvending når gutten frivillig meldte seg inn i den amerikanske hæren i 1941. På den måten fikk han amerikansk statsborgerskap etter bare seks måneder. Kun tre dager etter ble Pearl Harbour bombet av japanerne, og USA var i krig. Manuel Otero ble sendt til Europa i hemmelig misjon. Han ble sendt til sjøs med divisjonen Big Red One, en divisjon som skulle angripe Normandie og gå i land i Omaha. Det var mange sektorer. En av dem var Doc Green, kjent fra filmen Saving Private Ryan med Tom Hanks og Matt Damon. Manuels sektor befant seg i andre enden av stranden. Og lenger kom han ikke.       

Familien har bevart historien gjennom 70 år, alle eiendeler og personlige dokumenter. Manuels søster er ennå i live og bor i Como i Italia. Hun bevarer brorens medalje fra hans militære tjeneste. Familien i hjembyen Sierra de Outes har beholdt kisten som liket ble sendt hjem i. Kisten er fortsatt i perfekt stand. Her finnes også guttens grav med hans dødsdato 6. juni 1944, også kjent som D-dagen.

Manuel Arenas besøkte familien for å se kisten og graven, og fant en kiste kledd med zinc. Med de typiske amerikanske bokstavene var formet soldatens navn og serienummer, det samme nummeret som soldatene bærer rundt halsen (dog tag). I tillegg er påført farens navn og adresse som mottaker av liket. Med soldatens serienummer har historikere fra militærmuseet gjennomgått amerikanske arkiver og funnet rekrutteringsskjemaet til Manuel Otero.

Det kommer også frem av historien at Manuel Otero først ble gravlagt sammen med 6000 andre soldater på gravlunden San Lorenzo i Normadie. Soldatens far kontaktet ambassaden og det amerikanske konsulatet for å få sønnen hjem. Etter mange års kamp, ble Manuel Otero sendt hjem i kisten som i dag er i like perfekt stand som for nesten 70 år siden. Han ble da gravlagt ved kirken i Outes. I kirkebøkene heter det at "Manuel Otero ble gravlagt av amerikanske soldater med alle æresbevisninger. Dato: 18. september 1948". Historikerne setter spørsmålstegn ved dette punktet da de mener det er eksepsjonelt at General Franco ville godtatt at utenlandske soldater gjennomfører en begravelse. De finner heller ingen omtale om "begivenheten" i datidens presse. Manuel Arenas har derimot snakket med en kvinne fra landsbyen som på tidspunktet var ni år gammel. Hun  bekrefter å huske mange utenlandske soldater (hun forsto ikke hvilket språk de snakket) og at de nedla et flagg i rødt og hvitt på kisten.     

Militærmuseets venner mener at historien fortjener å gjøres kjent i hele Spania, da Manuel Otero var den eneste spanjolen som bøtet med livet i den amerikanske hæren.