Omtrent siden tidenes morgen har
ringen blitt brukt som symbol på kjærlighet. Mannen ga sin kvinne en ring som
tegn på at han var glad i henne og stolte på henne som livsledsager. I tillegg
var det et offentlig tegn på at denne kvinnen ikke var fri, og at beilere fikk
holde avstand. Ringene har endret utseende opp gjennom årene, men symbolikken
er den samme nå som da.
De gamle
egypterne var de første, som vi kjenner til, til å bruke ringer i forbindelse
med ekteskap. Mannen ga kvinnen en ring som symbol på at han anså henne til å
bli en god hustru og husmor. Den egyptiske tradisjonen spredte seg videre til
andre kulturer som også så den symbolske verdien i denne gesten. De gamle
grekerne fulgte deres eksempel. Den kommende ektemannen ga en alliansering til
brudens far. Denne gesten ble en del av et ritual for å be en mann om hans
datters hånd.
Symbolikk
i Romerriket
I
Romertiden, 200 år før Kristus, var det vanlig å bruke alliansering i
forbindelse med ekteskap. Mannen ga sin kommende hustru en ring av gull, som
ble regnet som det edleste av alle metaller. Ringen ble først overlevert
brudens far som for å be om hans datters hånd. Gullringen ble kun brukt ute i
det offentlige rom for å vise samfunnet at kvinnen var gift med en holden mann.
Det var vanlig at mannen ga kvinnen ytterligere en ring med form som en nøkkel.
Denne var kun til innendørs bruk, og ble brukt som et verktøy i de daglige
sysler i hjemmet grunnet sin form som nøkkel. Men denne kunne kvinnen åpne
skrin med hengelås og oppbevare viktige dokumenter og artikler i dette skrinet.
Jødisk
symbolikk
Gifteringen
ble en viktig del av selve bryllupsfeiringen blant jødene på 800-tallet. Den
jødiske seremonien inkluderte en stor ring tilhørende synagogen der seremonien
ble holdt. Ringen, som hadde form som synagogens tak, var for stor til å kunne
brukes. Den dag i dag er ringen et viktig symbol i jødiske brylluper. Et jødisk
bryllup var ikke gyldig før brudgommen overleverte et verdifullt smykke til sin
brud. I dag er ringen som brukes en enkel gullring som symbol på ekteskapets
enkelhet.
Kristen
betydning
I det
tredje århundret ble det vanlig å bruke giftering i det kristne samfunnet.
Under seremonien ble det utvekslet ringer mellom brud og brudgom. I ringene var
det inskripsjoner og bilder. Mange var i mot bruken av giftering da dette ble
sett på som materialisme, og gifteringen ble forbudt i kirkelige sammenhenger.
På 800-tallet ble giftering lovlig i kirken og innført som symbol på det
hellige ekteskap og kjærligheten mellom mann og kvinne, slik vi kjenner det i
dag.
Teorier
om ringefingeren
Helt fra
gamle kulturer ble den fjerde fingeren brukt til å bære ringer. Gamle
bosettinger mente at denne fingeren hadde en blodåre som gikk direkte til
hjertet. Å sette en giftering på denne fingeren var symbol på kjærligheten
mellom mann og kvinne og tegn på at de hadde respekt for hverandre. Grunnen til
at man brukte venstre hånd var av rent praktiske grunner. De mente at ringen
ville være mindre i veien på venstre hånd når kvinnen gjorde sine huslige
oppgaver i hjemmet.
Kommentarer
Legg inn en kommentar