Finestrat

Finestrat har vært hjemsted for mange bosettinger opp gjennom tidene, noe byen bære preg av. Ethvert hushjørne, enhver trapp og hver brosten bærer de alle sin historie med stolthet, en historie som kan dateres 20.000 år tilbake.

De første bosettingene i Finestrat var jegere fra eldre jernalder som bodde i hulene i Sierra Cortina ved Racó de les Bastides. De skal også ha bodd og jaktet i Puig Campana-fjellet. Senere, i bronsealderen, skal de første bøndene har slått seg ned akkurat her. I Puig Campanas sydlige område var det solfylt og velegnet for å dyrke korn. Her var også tilgang til vann. Mens gårdene ble anlagt ved Puig Campana og nærliggende fjellområder, var Finestrat ideelt for anlegging av et bysamfunn da denne lå høyt til og man kunne enkelt holde utkikk etter inntrengere.        

Ibererne og romerne var to kulturer som virkelig satte spor etter seg. Det er funnet gamle vannreservoirer og gamle hus fra disse tider både i Tossal de les Bastides og i Tossal de la Cala, samt den øvre delen av byen som kalles Castell.  I La Cala er det også funnet rester etter romersk fiskeforedlingsfabrikk der de saltet fisken, en metode for å forlenge holdbarheten på fisk. I tillegg dyrket de korn og laget vin og olivenolje.

Den øvre delen av byen kalles Castell, som på betyr slott. Et gammelt reisebrev fra en arabisk omreisende på 1300-tallet omtaler et slott i Finestrat. Dette dokumentet er det eldste dokumentet funnet i byen, og det bekrefter altså at det her under maurertiden fantes et slott kalt Hins. Slottet ble erobret av Kong Jaime I og var episenter for de siste Al-Arrak slagene på 1300-tallet, noe som førte til total ødeleggelse av slottet. Slottet ble bygget opp igjen med tiden, og ble stående til midten av 1800-tallet. En innbygger i Villajoyosa bekreftet i sin tid at han var fange ved Castillo de Finestrat på 1800-tallet.  

I 1280 overtok Pedro III, sønnen til Jaime I, Carta Puebla de Finestrat. I dokumenter fra 1336 heter det at det fantes en kirke helt øverst i Castell. Ruinene ligger i dag begravet under jorden, og det er laget et utkikkspunkt her. I Middelalderen, fra midten av 1300-tallet, gikk byen i arv mellom rike familier. I 1513 overtok Juan Coloma, hertugen av Elda. I 1612 var byen et baroni og tilhørte da Fernando Pujades y Borja, hertugen av Anna.

På 1600 og 1700-tallet var det et tårn i La Cala i forbindelse med fortet som da eksisterte. Benidorm ga Finestrat en liten del av kysten mot at de var med på å bekjempe inntrengere som kom sjøveien. Det ble bygget et fort, og landsbyboerne reiste ned til kysten for å beskytte byen. Man mener at det er denne historien som har ført til feiringen Moros y Cristianos.    

I 1797 fikk byen besøk av Don Antonio Josef Cavanilles, som i sitt verk "Observaciones sobre la Historia Natural, Geografía, Agricultura, Población y Frutos del Reyno de Valencia" fremhever de fremragende jobben de 476 innbyggerne gjorde i halmproduksjonen.

Senere, på 1900-tallet, var det gipsproduksjon som ble byens hovedinntekstkilde. Byen ligger nemlig oppå en naturlig forekomst av gips. Gips er et evaporitt-mineral som dannes ved total inndampning av sjøvann, vulkansk saltvann eller porevæske i bergarter. Flere gipsovner kan fortsatt ses i naturen.