Visste du at en Spanias viktigste forfattere la sin elsk på Polop? Nå har den lille byen valgt å åpne et eget museum dedikert til han med personlige eiendeler og originale verker.
Et modernistisk bolighus ved siden av Plaza de los Chorros, midt i byen, er restaurert og tatt i bruk som Casa-Museo Gabriel Miró. Huset ble bygget i 1911 og ble kalt Villa Pepita. Det var ikke her forfatteren selv bodde, men rådhuset har valgt å anlegge museet her.
Gabriel Francisco Víctor Miró Ferrer ble født i Alicante 28. juli 1879. Han var forfatter og skribent, og tilhørte kunstnerforeningen Generacion del 14. Gabriel Miró var den siste av fem søsken, sønn av Encarnación Ferrer og Juan Miró, en byggeingeniør. Sammen med sin bror Jaun studerte Gabriel Miró ved jesuittenes kostskole Santo Domingo i Orihuela, der han mottok sin første litteraturpris for sitt skoleprosjekt "Un día de campo". Gabriel Miró skal ha vært en hypokonder og innbilt seg reumatisme i venstre kne, og tilbragte store deler av studietiden på skolelegens kontor. Hans skjøre helsetilstand vekket uro hos foreldrene, som valgte å flytte han over til ungdomsskolen i Alicante. Deretter flyttet hele familien til Ciudad Real, noe som reflekteres i hans novelle "Niño y Grande". I 1895 begynte han å studere jus ved universitetet i Valencia og Granada, der han ble uteksaminert i 1900. Han hadde verv i rådhuset i Alicante og i regionsutvalget. Han bodde i denne perioden i Benalúa-området i Alicante. I 1901 giftet han seg med Clemencia Maignon, datter av den franske konsulen i Alicante. De fikk to døtre sammen, Olympia (1902) og Clemencia (1905).
I 1908 vant Gabriel Miró sin første novellepris under El Cuento Semanal, og ble straks en anerkjent forfatter. Samme året blir han hyllet av andre kjente forfattere som Valle Inclán, Pío Baroja og Felipe Trigo. Det er også dette året hans far døde. Som følge av sin berømmelse, blir han engasjert som skribent for flere spanske og amerikanske aviser og blader, deriblant El Heraldo, Los Lunes de El Imparcial, ABC og El Sol i Madrid, samt Caras y Caretas og La Nación i Buenos Aires.
I 1911 ble han utnevnt som kronikør i Alicante. I 1914 flyttet han til Barcelona da han fikk et verv i regionsutvalget i Barcelona. Frem til 1920 samarbeidet han med pressen i Barcelona, i hovedsak med Diario de Barcelona, La Vanguardia og La Publicidad. Det var i Barcelona han ble kjent med forleggeren Domenech som senere publiserte nesten alle hans bøker.
Familien Miró bodde i Madrid, men valgte å tilbringe lengre perioder i Polop da yngste datteren, Clemencia, ble syk i 1921. Det var Gabriel Mirós venn, komponisten Oscar Esplá, som anbefalte Gabriel Miró å komme til den rolige landsbyen med det helsemessige klimaet. Oscar Esplá skaffet familien et hus på et område kalt Les Fonts, grunnet beliggenheten ved kanalen som forsyner byen med vann.
Vannet, utsikten og byens innbyggere inspirerte Gabriel Miró til å skrive "Años y Leguas", hans beste litterære verk og et referensepunkt i spansk litteratur.
Etter å ha leid fincaen i Polop i flere år, ønsker familien Miró å kjøpe seg noe eget i byen. De kjøpte en tomt ved carreteraen til Chirles for å bygge et eget hus der de kunne tilbringe store deler av tiden. Gabriel Miró fikk aldri gjennomført planene, da han 50 år gammel plutselig døde av blindtarmsbetennelse 27. mai 1930. Familien sluttet å besøke Polop, og ferierte i stedet ved en finca i Beni-Saudet i Alicante.
Polop glemte aldri sin berømte forfatter. Polop ble omtalt i noen av Mirós verker, deriblant i "Huerto de Cruces" der både byen og gravlunden i Polop blir omtalt. For denne boken mottok Miró premien "Mariano de Cavia". 15. juli 1930 valgte byen å hedre Mirós minne ved å oppkalle en av hovedgatene i byen etter forfatteren.
I 1952 valgte enken og døtrene å fullføre Gabriel Mirós drømmer om eget hus i Polop. De bygget et sommerhus, hvitmalt med store vinduer som sollyset kunne skinne gjennom og som havbrisen kunne fylle. Huset var omringet med planter, frukttrær og mandeltrær. Rosebusker og geranium parfymerte luften, mens sorte druer og gule mimosaer kompletterte den rikt beplantede hagen. Fire cypresser ble i ettertid plantet og kalt "los recuerdos" til minne om Miró, hans kone og to døtre.
Døtrene kalte huset "Casa de Sigüenza". Sigüenza er et verk av Gabriel Miró, og et resultat av inntrykket han fikk ved et besøk i byen Sigüenza (Guadalajara). Datteren Clemencia fikk aldri tatt i bruk huset, da hun den første sommeren ble syk og døde i Madrid. Den andre datteren, Olimpia, tilbragte sammen med sin mann, legen Emilio Luengo, mange somre i det nye huset.
I 1956 ble det i Polop dannet en forening kalt "Asociación Española de amigos de Gabriel Miró y de la villa de Polop de la Marina" der Olimpia Luengo var ærespresident. Hvert år, den 27. mai, ble Gabriel Miró minnet i form av konferanser, utstillinger og foredrag om forfatteren. Kunstnere og forfattere deltok på arrangementet, som i ettertid gradvis ble skrinlagt.
I 2011 kjøpte rådhuset i Polop huset "Casa del Xorro" ved torget med alle fontenene. I 2012 ble huset restaurert, og nå er Casa-Museo Gabriel Miró anlagt her. Etterkommerne av Gabriel Miró har bidratt med personlige eiendeler av forfatteren, samt originale verker til museet. Mirós forkjærlighet for Polop kommer til syne med en gang du går inn på museet. På en av veggene innenfor er det trykket et sitat av forfatteren Dámaso Alonso som sier: "Gabriel Miró fortalte meg ofte om Polop. Jeg husker en morgen i det gamle huset....de skrevne ord var så varme, så fargerikt og levende at jeg via dem følte og elsket den fjerne alicantiske puebloen....".