Rett bakenfor Aitana-fjellet finner vi Alcoy, byen som er kjent for sine fiestaer og sin tekstilproduksjon. Alcoy har en gamleby som minner om dens lange historie. Her finnes kulturelle og historiske severdigheter. Byens turistkontor kan gi deg full oversikt over byen og dets tilbud.
Fra kysten finnes det tre måter å komme seg til Alcoy. Du kan enten velge å kjøre via Monforte del Cid i syd eller via Gandía i nord. Den tredje veien er via Guadalest og fjellveiene inn til Alcoy. Turen tar omlag 45 minutter, så her sparer man både tid og kilometer (Guadalest-Alcoy 47 km). En flott kjøretur der du blant annet kan besøke den lille syltetøyfabrikken på veien opp. Fabrikken, med eget utsalg, er et lite gult murstenshus som ligger helt inntil veien, og er vel verdt et besøk.Alcoy har 59.675 innbyggere (INE 2014), hvorav kun 9,8% er utenlandske. De ligger dermed langt under gjennomsnittet både nasjonalt og ellers i provinsen (henholdsvis 9,9% og 21,5%). Byen ligger på 562 meters høyde midt i en dal omringet av fjellkjeden Sierra Mariola, Carrascade la Font Roja og Carrasqueta. Byen blir omtalt som "de tre elvers by" da både Riquer, Benisaidó og Molinar renner her. Alle springer de ut fra elven Serpis.
Store broer er bygget over elven Riquer, og utgjør hovedinnfartsårene til den historiske delen av Alcoy. Skal man ferdes med bil i Alcoy, vil en møte på mange enveiskjøringer, mye trafikk og trange gater. Det beste er å parkere bilen og ta bena fatt. Brostensbelagte fortau viser vei til alle byens severdigheter, fra parker til museer og det lokale innendørs matmarkedet. Det finnes flere koselige torg, som åpenbarer seg som en døsig oase avskjermet fra den travle trafikken. Plaza Dins, rett bak det kommunale teateret er en slik plass. Bittesmå lokaler i de ærverdige bygningene omringer den store plassen. Her finnes spisesteder, barer og en gammel slakteforretning. Forretningen er en severdighet i seg selv med de rikt dekorerte vinduene som preger bygningene på plassen.
Plaza de España er kledd for anledningen. Storfeiringen av moros y cristianos er like rundt hjørnet. På plassen er bygget en kulisse av en borg, tribuner er satt opp og hele byen er pyntet med girlandere. I alle vinduer og balkonger henger det hvite flagget med rødt kors typisk for feiringen. Moros y cristianos i Alcoy er erklært nasjonal turistattraksjon. Likeså deres feiring av Cabalgata de Reyes 6. januar. Dette er den eldste feiringen av de hellige tre konger i Spania.
Byen har alltid vært kjent for sin tekstilproduksjon. Fortsatt finner man tekstilfabrikker i industriområdene, og den historiske delen av byen huser fortsatt tekstilforretninger, skreddere og spesialforretninger innen søm. Like ved det lokale matmarkedet i gamlebyen, finner vi Glorieta-parken. Parken ble anlagt i 1836 på et tomteområde tilhørende San Francisco-klosteret, et kloster grunnlagt i 1569. La Glorieta ble den første offentlige parken i Alcoy, men ikke før i 1899 ble parken opplyst med gatelykter. Denne vakre parken utgjør en rolig, grønn lunge i byen med gangstier, benker og en vakker andedam. Her feires kommunale fiestaer som Nit de l´Olla, el Mig Any og la Fira del 9 d´Octubre.
Historien
På romertiden utgjorde Alcoy landområdene til de større bosetningene langs kysten som Dianium (Dénia) og Lucentum (Alicante). Området lå sentralt til ved de viktigste ferdselsårene som blant annet førte til Saetabis (Játiva). Langs denne ferdselsåren ble det dannet små bebyggelser kalt villae, den største l´Horta Major med nekropolis. Ved denne gravplassen er det, foruten benrester, funnet keramikkrester og personlige smykker av stor verdi. Det er også gjort romerske funn i tettsteder kalt alquerías, som Uixola, Benisaidó, Polop, Barxell etc. fra X århundre til XIII.
I 1256 ble byen igjen kristen, etter gjenerobringen fra maurerne. Byen fikk sitt fort (Alcázar) ved munningen til elven Serpis i området som i dag kalles Algezares. Byggingen av fortet var en del av Kong Jaimes plan for kolonisering og beskyttelse av kongeriket Valencia. Han bygget flere fort i grenseområdene for å markere og beskytte riket. Fortet i Sax er ett av dem. Gjenerobringen startet stillferdig i 1238 med skriftlige avtaler om overgivelse av arabiske landområder i Valencia ved Júcar-elven som dalområdene i Alcoy og Alcalá, Zeta og Travadell.
Ikke alle maurere var enige i avtalen, og i 1248-1258 gjorde Al-Azraq, herren over Vall d'Alcalà, opprør mot Jaime I og hans gjenerobring av landområdene. Det er funnet rester etter Al-Azraqs nederlag mot de kristne ved slaget i Penya Cadiella i fjellområdet som i dag heter Sierra de Benicadell, 20 kilometer fra Alcoy. Man antar at det mauriske fortet El Castellar, øst for Alcoy, ble ødelagt i samme periode.
Al-Azraqs siste opprør i 1276 førte til hans død, noe som markerte den endelige kristne gjenerobringen av Alcoy og området som i dag utgjør Alicanteprovinsen. 15 år etter donerte Jaime II byen til admiral Roger de Lauria. Alcoy ble ikke adelig eie igjen før i 1430. I 1447 kunne Kong Alfonso bekrefte privilegiet av å være under Valencias styre.
Midt på 1800-tallet ekspanderte byens industri, noe som også førte til demonstrasjoner og bevegelser i arbeiderklassen. Spansk histories aller første dokumenterte bevegelse av denne typen fant sted i Alcoy i 1821. I 1844 fikk byen tittelen "Leal Cuidad" av dronning Isabel II for sin lojalitet under den første karlist-krigen (1833 til 1840).
Arbeiderne i byen ga seg ikke med sine krav om rettferdige lønninger. Dette førte til en av historiens viktigste hendelser, Cantonal-revolusjonen i 1873, der arbeidere arrangerte generalstreik utenfor rådhuset. Den republikanske ordføreren, Agustí Albors, befalte skyting av demonstrantene. Rasende over befalingen stormet de rådhuset, drepte ordføreren og maltrakterte hans lik. Alcoy ble erklært selvstendig og ble styrt av en komite underlagt helsedepartementet. Styret varte kun i 4 dager (9. til 13. juli) før føderale tropper overtok under det som omtales som petroleumsrevolusjonen. Under borgerkrigen og Francoregimet ble byen kjent for sin sosialisme og anarkosyndikalisme.
I løpet av 1950-tallet opplevde byen stor innflytting. Fra den allerede eksisterende tekstil-, papir- og metallurgi-bransjen ble industrien utvidet med matproduksjon (søtsaker, likører, fylte oliven etc.), og senere kosmetikkindustri. I dag utgjør turismen en stor inntektskilde for Alcoy i tillegg til den generelle industrien.