Bak kulissene i amfiteateret skjuler seg en hel
liten bondegård med de finurligste skapninger, fra ugler og gribber til hester
og ponnier. Alle er de Aurelios egne dyr. Han samarbeider med dyreparken, og
har ansvaret for både dyreshow og oppdrett av dyrene. Hjemme på gården i La
Nucía har han flere dyr. Det er der dyrene blir født. Og derfra tas de med til
parken for oppfostring og stell. Det er en krevende jobb, for nyfødte dyr
trenger oppsyn og mating annenhver time. Han tar frem en pappaeske med en liten
uglekylling. Snøuglen er ti dager gammel, og vil bli fullvoksen i løpet av en
måned. De silkemyke fjærene vil i løpet av kort tid forvandles til voksne fjær,
lik de andre snøuglene i buret bak kulissene.
- Fra utsiden ser jobben min veldig idyllisk ut, men
det er krevende, sier Aurelio som har jobbet profesjonelt med dyr siden han var
27 år. Lidenskapen for dyr ble dog vekket allerede som barn.
- Som 12-åring foretrakk jeg å jakte på falker i
stedet for å gå på skolen, innrømmer Aurelio som har gjort hobby til levebrød.
Bak kulissene finner vi den 15 år gamle hesten Diablo. Han er en stor svart
hingst hvis lynne slett ikke stemmer med navnet. Han er en krysning av spansk
hest og frisé. Han er høy og med lang manke, akkurat som eieren som forøvrig
har det signifikative etternavnet Peinado, som betyr hårsveis. Det er tydelig
fortrolighet og gjensidig respekt mellom hest og eier. Aurelio er farsfiguren
til alle dyrene bak kulissene.
Noen gribber står i bur, de samme gribbene som
brukes under fugleshowet i parken. Alle har de samme bakgrunnshistorie. De har
alle vært utsatt for ulykker med strømledninger. De har fløyet inn i ledninger
og blitt skadet. Terra Natura har avtale med Seprona (dyrepolitiet), og mottar
fra tid til annen skadede dyr.
Det er tidlig på morgenen ennå, og parken har ennå
ikke åpnet for publikum. Etter en lang natts søvn er ponniene klare for dagens
rideturer for barna. Rideturne inngår i parkens aktivitetsprogram, og er et
populært innslag som Aurelio har ansvaret for.
Noen bare har det i seg, de er dyrenes beste venn.
Aurelio er akkurat slik. For noen måneder siden fikk han en tam gaupe. Den er
ti måneder gammel og av den samme typen som lever vilt i Norge. Han fikk den av
en samarbeidende organisasjon, som trengte å omplassere gaupen. Aurelio falt
umiddelbart for den lekne "katten". Han kommer bærende med gaupen i
armene.
- Jeg må bære han forbi burene, for fuglene er redd
for han, sier Aurelio og lar oss klappe det tamme kattedyret. Gaupen hopper og
spretter, han vil leke. Det er dags for dagens fotosesjon og vi spaserer med
gaupen i bånd til Pangea, inngangspartiet til parken. Gaupen legger seg flat og
vil ikke gå. Han venter på at Aurelio skal bære han i armene.
- Han gjør alltid det når han vil bæres, sier
Aurelio og løfter opp den 20 kilo tunge gaupen, - det nytter ikke å få han til
å lyde, ingen kattedyr adlyder.
Dørene er akkurat åpnet, og skolebarn høres i det
fjerne. Gaupen blir ivrigere. Han elsker å leke med barn. For sikkerhets skyld
er klørne hans slipt så de ikke er skarpe. Aurelio bedyrer at gaupen aldri har
prøvd å angripe, verken med bitt eller kloring. Han er bare snill og veldig
leken. Potene på bakbena er like store som håndflaten til et menneske. Gaupen
vil vokse seg enda større. Han er fortsatt bare en unggaupe.
Skolebarna blir overveldet av synet av gaupen, et
dyr de kun har sett på tv og knapt nok det. Noen strekker nølende ut hånden for
å klappe den. Gaupen er overlykkelig for enhver berøring, og elsker
oppmerksomheten. Parkens fotograf er på plass. De besøkende nærmer seg for å
bli avfotografert med gaupen. Vi lar Aurelio ta hånd om de besøkende.
Fotosesjonen er én av de daglige funksjonene til dyrepasseren Aurelio Peinado,
dyrenes far.....
Kommentarer
Legg inn en kommentar