Mistify acai-juice

Antioksidanter er venner som vi må sørge for å få i oss masse av! De er stoffer som kan motvirke den skadelige effekten av frie radikaler og redusere oksidativt stress. Før vi snakker om hvor vi finner antioksidantene, skal vi ta en titt på hva frie radikaler og oksidativt stress er.

TEKST: UNNI FURSETH WARPE

Frie oksygenradikaler produseres både ved påvirkning utenfra - for eksempel i form av ioniserende stråling,  ultrafiolett lys, røyking, varmesjokk og legemidler - og når oksygen forbrennes under stoffomsetningen i kroppen. Frie radikaler kan påvirke arvestoffet DNA, proteiner, lipoproteiner, karbohydrater og store organiske molekyler, samt at de kan føre til reaksjoner som medfører harskning av fett i blant annet i cellemembranene.

Oksidativt stress oppstår når det ikke finnes tilstrekkelig antioksidanter til å nøytralisere de frie radikalenes skadelige virkning. Når vi har nok antioksidanter i kroppen, kan cellene motstå det oksidative stresset og ivareta den optimale indre balansen.

Men frie radikaler er ikke bare negative. Cellene benytter seg av frie radikaler til å sende signaler fra membranen til cellekjernen, og immunsystemet tar dem i bruk for å drepe inntrengende bakterier og andre skadelige mikroorganismer. Som med det meste, er det balansen som er viktig. Vi trenger noen frie radikaler, men vi må sørge for å ha nok antioksidanter til å holde kontroll på dem.

Antioksidanter forbrukes når de reduserer, eller uskadeliggjør, de frie radikalene. Derfor må vi sørge for et fast inntak av antioksidanter, i tillegg til kroppens egne antioksidantforsvar. Dette forsvaret forsøker å forhindre dannelsen av frie radikaler, fjerne radikalene før de kan gjøre skade, reparere skader som oppstår, fjerne skadede molekyler og motvirke mutasjoner. Dersom celler med skadet arvestoff deler seg og formerer seg, kan det utvikles kreft. Derfor er antioksidanter så viktige i forebyggingen av kreft.

NNR, Nordiska kostanbefalinger, av 2004, mener man at oksidativt stress spiller en viktig rolle i alle inflammatoriske sykdommer (som leddgikt), iskemiske sykdommer (som hjertesykdom og slag), kreft, AIDS, hemokromatose, emfysem, magesår, høyt blodtrykk, nevrologiske lidelser (som multippel sklerose, Alzheimers og Parkinsons sykdom), alkoholisme, sykdom relatert til røyking og mange andre. Underskudd på antioksidanter kan dessuten medføre tidlig aldring av huden, hjernen og indre organer. Så det er vel ingen tvil om at vi må ta dette med antioksidanter svært alvorlig!

Hvor finner vi antioksidantene vi trenger?   

Antioksidantene finnes i planteriket. Blant grønnsakene er grønnkålen den som inneholder mest. Dernest kommer chilipepper, rødkål, persille, artisjokk, rosenkål og spinat. Ingefær og rødbeter er de rotgrønnsakene som har mest antioksidanter, og blå poteter (opprinnelig fra Andesfjellene) har ti ganger høyere innhold enn vanlige poteter.

Bær er berømte for sitt høye innhold av antioksidanter, og da spesielt de som er blå og lilla, på grunn av det høye nivået av antocyaniner. I tillegg til de vi kjenner godt fra Norge og Spania, som blåbær, solbær, jordbær, bjørnebær, kirsebær, tyttebær og bringebær, er det brasilianske acai en spesielt god kilde til antioksidanter. Indianerne i Amazonas kaller acai for "livets frukt". Opplysningskontoret for Frukt og Grønt sier om Acai: Det mørke lilla bæret har et høyt naturlig antioksidantinnhold. Açaí bæret inneholder mye kalsium og protein. Samtidig er bæret rik på fiber, vitaminer, mineraler og mengden av de sunne fettsyrene Omega 6-9. De sunne fettstoffene i Açaí gjør at antioksidantene lett blir tatt opp i kroppen. Açaí er gunstig i forhold til hjerte og karsykdommer. Det hevdes at Acai-bæret styrker immunforsvaret, reduserer kolesterolinnholdet i blodet, og at det kan bidra til å utsette aldringsprosessen.

Når det gjelder frukt, er granateple spesielt rikt på antioksidanter. Sitrusfrukter, druer, plommer, ananas, kiwi og friske dadler har også relativt høye verdier.

Det er også antioksidanter i nøtter, frø og tørket frukt. Valnøtten er den som inneholder mest, så lenge du ikke fjerner den brune hinnen. Deretter kommer solsikkefrø, aprikos og svisker. Legg merke til at rosiner har et lavere innhold enn druer.

Noen drikker inneholder også antioksidanter. Juice av acai, blodappelsin og blå drue inneholder mye, men ingen slår grønn te. Til manges glede har rødvin antioksidanter takket være skallet på de blå druene, som er rikt på antocyanider. Men det hører til historien at man kan ikke drikke nok vin til å dekke behovet av antioksidanter, så den unnskyldningen holder ikke!

Ut ifra denne informasjonen, kan sikkert alle finne en eller annen grønnsak eller frukt som de liker og som kan tilføre de nødvendige antioksidantene. Men dessverre så har menneskets grådighet ødelagt tilgangen på sunn mat. Jordsmonnet er utarmet, og for å få frukten stor og fristende og fargerik, brukes det en masse kjemikalier. Det er ikke alle som kan finne 100% sunn mat fra planteriket lenger. Selv om vi skjønner at vi trenger grønnsaker, frukt og bær uten hormoner, sprøytemidler og annen forurensning, er det ikke en enkel sak å finne dem. Derfor tyr flere og flere til kostholdstilskudd for å sikre seg de nødvendige næringsstoffene, uten gift. 

Ifølge Mattilsynet, inneholder 75 prosent av frukt og bær i norske butikker forurensning i form av sprøytemidler. Mengden øker, siden myndighetene stadig hever de nedre grensene og godkjenner nye sprøytemidler i maten vår. Myndighetene godkjenner flere ganger i året nye typer sprøytemidler og større restmengde av hvert enkelt stoff i maten vår. Derfor er mat som i fjor var forbudt, tillatt å selge i år. Dette vet ikke folk flest. Og dette er i Norge, hvor man er ganske strenge! Det er rester av sprøytemidler i storparten av frukt og bær som selges i Norge, og forskjellen er liten på norske og utenlandske varer. Verstingene er  jordbær, kirsebær, druer/rosiner og såkalt «superfood» som gojibær. Salat, sitrusfrukter, bananer, epler og papaya kan også inneholde mye rester. To rosinprøver inneholdt hele 11 forskjellige sprøytemidler, i en prøve gojibær fant man 10 sprøytemidler. I 95 prosent av både norske og utenlandske jordbær var det sprøytemiddelrester. En av de utenlandske jordbærprøvene hadde 11 forskjellige sprøytemiddelrester, og en av de norske hadde 8. Ganske skrekkelig, hva?

Etter noen års lesing tenking, spiser jeg nå frukt for kosen sin del, og selvfølgelig helst økologisk. For antioksidanter og andre livsviktige hjelpere, tar jeg Mistify, et produkt fra Synergy WorldWide, datterselskap av verdensberømte Nature's Sunshine. Mistify er fullpakket med tropisk kraft, smaker godt og gir alle kroppens systemer en overveldende innsprøytning til beste for helsen. En porsjon Mistify per dag kan bidra til å øke vitaliteten og energien, og samtidig beskytte mot skadene som frie radikalers herjing forårsaker. Antioksidanter bidrar som vi nå vet til å redusere inflammasjon i cellene og bremse for tidlig aldring. Antocyaniner støtter hjerte-/karsystemet. Essensielle fettsyrer bidrar til at fordøyelseskanalen fungerer som den skal. Fytosteroler hjelper å holde kolestrolet på normalt nivå. Aminosyrer bidrar til økt muskelaktivitet. Ha! Jeg blir glad bare jeg tenker på den!