Sevilla - byen med gulltårnet

Andalucías hovedstad, Sevilla, har Spanias største gamleby med majestetiske bygninger av stor historisk betydning med katedralen og La Giralda som det største trekkplasteret. 

Det yrer rundt katedralen, her er turister fra alle verdenshjørner. Sevilla er forståelig nok en post på enhver bucketlist, et sted du bare må se i løpet av livet. Sevilla tiene un color especial, sies det. Sevilla har en spesiell farge i alle betydninger, og er en levende fargeklatt i Spanias geografi. Carmen og Barbereren i Sevilla har gjort sitt i vår oppfatning av fyrige Sevilla, vi forestiller oss volangskjørtene flagre i takt med kastanjettenes ukonfunderlige klapring. Og det er slett ikke langt fra sannheten.

Sevilla er en godt utbygget by med 1,5 millioner innbyggere, og dermed den fjerde største byen i Spania når det gjelder innbyggertall. Byen består av 46 bydeler, hvorav Triana kanskje er den mest kjente. Det er her volangskjørtene får flagre, hvor flamencoen får sitt utspill og fiesta får en annen betydning. Små barer ligger på rekke og rad i de trange gatene, noen med egne flamencoplatåer. Andre bringer flamencoen til gateplan. Bydelen har oppfostret mange betydningsfulle artister, poeter og kunstnere opp gjennom tidene. Fortsatt er det et bohemenes og sigøynernes tilholdssted, et sted som bør besøkes når du er i Sevilla. 

Sevilla er stort og vakkert. Hvor enn du ser, rundt ethvert hjørne, fra side til side, så åpenbarer seg de mest fantastiske plasser, parker og bygninger. Langs elven Guadalquivir finner vi Torre del Oro (gulltårnet), som sammen med Giralda er selve symbolet på Sevilla. Det ble bygget på begynnelsen av 1300-tallet. Det arabiske navnet på tårnet var Borg-al-azajal som betyr "tårnet som skinner som gull" da det den gang var kledd med keramiske fliser som i sollyset blendet det blotte øyet med en gylden farge. Ved solnedgang den dag i dag kan man oppleve at tårnets vinduer skinner av gull i det solen senker seg over Triana. Tårnet ble bygget for å beskytte byen, og ble også brukt for å sperre havneområdet. En tykk kjetting krysset elven mellom Torre del Oro til et tårn på andre siden, i Triana, som ikke lenger eksisterer. Kjettingen ble ødelagt av Ramón Bonifazs sjømenn under gjenerobringen i 1248.

En legende forteller at Torre del Oro ble brukt som tilholdssted for Kong Pedro I den slemmes elskerinner, hvorav den mest kjente var Doña Aldonza, søsteren til Doña María Coronel som bodde i tårnet mens dronningen, María de Padilla, bodde i Alcázar- borgen inne i byen. I ettertid ble tårnet brukt som kapell og fengsel. 

Det ligger mye historie i Sevilla, her er mye å fordype seg i. Katedralen ruver i bybildet, side om side med gamlebyens historiske monumenter og de mer moderne handlegater. Trikker og hestekjerrer frister slitne føtter til avslapning. Moderne og historisk transportnett er godt utbygget. Lukter og lyder fyller sansene. En blanding av hestetramp og smygende trikkesus er som musikk for øret. Sansene er på alerten og fordøyer inntrykkene til livsminner. Gamlebyen yrer av turister, alle vil iaktta den imponerende katedralen.

"La oss bygge en kirke hvis tilskuere som ser bygget ferdig, vil anse oss som gale", var sammendraget etter prestenes avgjørelser i Sevilla i 1401 om å bygge en spektakulær kirke. De hadde store drømmer om at kirken skulle bli den viktigste i Sevillas bispedømme. De var intetanende om at Catedral de Santa María de la Sede skulle få slikt renommé flere århundrer fremover i tid. 

Også klokketårnet Giralda, foruten sin innlysende funksjon, har sin historie å fortelle. Tårnet er 104,10 meter høyt, og var i flere århundrer Spanias høyeste tårn. Tårnet ble tidlig kjent som et av de høyeste og mest spektakulære tårn i Europa. Til sammenligning så er tårnet i Pisa 55,80 meter høyt og Big Ben 96,30. I 1928 ble Giralda erklært historisk kulturminne (patrimonio nacional), og i 1987 ble det oppført i listen Patrimonio de la Humanidad. Dets spesielle arkitektur har vært en inspirasjonskilde for en rekke tårn i USA, Russland, Polen og andre land opp gjennom tidene. De to første tredjedelene av tårnet tilhørte den gamle moskeen fra 1200-tallet under almohadenes tid. Den øverste delen ble bygget i kristen tid som klokketårn. Øverst på spiret finner man kulen kalt Jinaja der Giraldillo står, den europeiske renessanses største bronsefigur som fungerer som værhane. Figuren ble laget i 1568 og ble da kalt Triunfo de la Fe Victoriosa, men fikk ved slutten av det samme århundret kallenavnet "Giraldillo" som tårnet ble oppkalt etter.

I en av Sevillas kjente parker, María Luisa, finner vi Plaza de España, også et symbol på Sevilla. Torget og dets borg ble bygget som et av de mest emblematiske prosjektene under utstillingen Exposición Iberoamericana i 1929. Det var den sevillanske arkitekten Aníbal González som tegnet prosjektet og hadde ansvaret for selve utstillingen. Byggingen startet i 1914, og grunnstenen ble nedlagt av Kong Alfonso XIII. Prosjektet ble det mest ambisiøse og kostbare på hele utstillingen. Tusen menn arbeidet samtidig med byggingen av monumentet, som ble en kjærkommen arbeidsplass under datidens vanskelige krisetider. Men prosjektet vekket ikke bare gode miner. Kunstakademiet i byen var i mot byggingen av tårnene da de mente de ikke ønsket rivaler til La Giralda. Den franske arkitekten Jean-Claude Nicilas Forestier, som tegnet María Luisa-parken, var sterkt i mot å anlegge vann rundt plassen på grunn av byens vannmangel. I 1926 trakk Aníbal González seg som ansvarlig for utstillingen etter diverse kutt i budsjettet, og arkitekten Pedro Sánchez Nuñez fullførte prosjektet som også innebar arkitekten Vicente Travers bygging av en fontene midt på plassen. 

Kong Alfonso VIII var ansvarlig for kontrollen av prosjektet. 31. januar 1928 steg han opp i Torre Norte og oppdaget at det hadde blitt bygget flere bygninger i Sevilla på 5 og 6 etasjer. Han henvendte sin bekymring til ordføreren i byen og ba om en lovendring:

"Forby reising av høye bygninger i byen. Vi må ikke miste Sevillas karakter. Utenfor byen er det helt greit, men ikke innenfor byen. Sevilla har sin legende, sin bydel Santa Cruz, og sine unike hus som gir et ytre vi ikke må miste". 

Plaza de España er på hele 50.000 kvadratmeter, hvorav 19.000 er bebygget. Den kunstige elven er 515 meter lang. Over den går det fire vakre broer. Langs hele plassen finner man fantastisk keramikk der hver og en av Spanias provinser er representert. Hver provins har sitt mønster, sine benker og respektive tårn med nisjer der folk kan bytte bøker og blader. Dette er et typisk fenomen i Sevilla som bli flittig brukt av lokalbefolkningen. Har du lest ut en bok og vil at andre også skal få nytte av den, så legger du den i tårnet til utlån. Likeså om du er leselysten og vil låne med deg en bok eller et blad. Nisjene har sin forklaring. Opprinnelig var det meningen at Plaza de España skulle tilfalle universitetet i Sevilla etter utstillingen. Derfor laget de nisjer som studentene kunne bruke til utlån av bøker. Men i stedet ble stedet militært og huset i flere år den regionale regjeringen for Andalucía og Sevillas militærmuseum. I dag holder det regionale regjeringsutvalget til her sammen med militærmuseet. Det som er mindre kjent, også blant lokalbefolkningen, er at det i denne bygningen også finnes et teater med store salonger og store kunstsamlinger. Ikke alle av Sevillas kunstskatter er for allment skue, noe holder de for seg selv.