El balneario de Salinetas

Rester av en storhetstidFor hundre og tretti år siden ble et populært spa-anlegg anlagt i Novelda. Den naturlige saltvannskilden ble et tilfartssted for de velholdne, en kilde som har blitt brukt av lokalbefolkningen siden tidenes morgen. Spaets storhetstid gikk i graven med sin siste eier i 1931, men vannet fortsetter å renne i sitt naturlige løp og minner om svunnen tid.

 

El Chorro de la sal, El Chorro, El Chorro de Salineta og Baños de la Sal - alle er de navn på samme vannkilde og tilhørende anlegg som lå på høyre side av motorveien ved Novelda retning Madrid. For å være helt nøyaktig lå det bak dagens transformatorstasjon. I dag finnes bare ruinene av storsalen der badene var og anleggets ermita (liten kirke).Mens fasilitetene for lengst er borte, fortsetter vannet å renne og kilden blir brukt den dag i dag. Kilden kan ses fra motorveien retning Madrid. Stedet er populært som rekreasjonssted. Her er anlagt picnicområde. Her finnes turveier og mulighet for bading i saltvannskilden.

Historien sier lite om vannet og dets funksjon opp gjennom tidene, men den første dokumenterte hydroterapeutiske undersøkelse, av Alfonso Chirino i 1519, viser vannets medisinske kvaliteter. Dog ble ikke vannet brukt i den sammenheng før på 1800-tallet, noe som bekreftes i en avhandling utarbeidet av Doktor Ildefonso Bergez, utdannet ved universitetet i Montepellier med medisinsk praksis i Alicante, i 1853. Her bekrefter han de gode egenskapene vannet har på hans pasienter. Her bekrefter han også at lokalbefolkningen i Novelda var svært plaget av herpes-virus, og at jevnlig bading i vannet hadde stor betydning i behandlingen av utbruddene.

Fra midten av 1800-tallet ble vannet brukt av Spanias aristokratiske kretser. I tillegg til relax, skjønnhet og velvære, ble det salte sulfurvannet brukt i behandling av diverse smerte- og hudlidelser. Nyheten om den helbredende effekten spredde seg raskt, og behovet for et anstendig anlegg ble gjeldende. Det var dog en annen doktor som tok initiativet til å bygge stedet. Doktor Francico Banquells ba  myndighetene i Alicante om tillatelse til å bygge et spa-anlegg i Pedro Beldas navn, eieren av tomten. Han prosjekterte anlegget og la frem planene for helsemyndighetene i Alicante. Analyser av vannet ble foretatt. Katedrat Manuel García kunne stadfeste at vannet holdt en temperatur på mellom 16 og 22 grader, at vannet var transparent, salt på smak og med en lukt av hydrogensulfid med en lett syrlig reaksjon. I tillegg bekreftet han at vannet inneholdt diverse mineraler og grunnstoffer, deriblant 250 gram salt per liter vann, med helsemessige egenskaper i behandlingen av leverflekker, byller, herpes, eksem, ringorm, skabb, psoriasis, sår, menstruasjonsproblemer og reumatiske plager.  

Fem år senere, i 1858, sto anlegget ferdig med innendørs bad og 30 hotellrom. Anlegget hadde eget medisinsk personell, og det helsebringende vannet ble brukt innvortes og utvortes. Små glass med vann ble solgt på stedet for 5 pesetas, og var dermed ikke alle forunt. Historiske dokumenter viser at et fullpensjons opphold i 1925 kostet 10 pesetas per person.   

Stedet ble en viktig turistattraksjon under kongedømmet til Kong Alfonso XIII, og bidro til en ny trend - helseturisme med velvære i fokus. Den nye trenden førte til opprettelsen av Comisión Nacional de Turismo i 1905 og senere Parador-kjeden i hele landet. Mot slutten av andre verdenskrig viste tendensen en klar endring av turistenes vaner i hele Europa, der velvære og egenpleie fikk en oppblomstring. Spa-anlegg og Middelhavets strender tiltrakk seg turister i mangfold.

Los Baños de Sal gikk i arv til Beldas fem barn, men de delte ikke sin fars entusiasme for stedet. Derfor ble det solgt til utenforstående. Stedet byttet eier ved flere anledninger. I 1931 ble anlegget lagt ned da siste eier døde. I ettertid satte vær og vind sitt stempel på stedet, og i dag er det bare ruiner igjen som minner om dets opprinnelse. Vannet vil dog alltid renne sitt naturlige løp med helse i hver dråpe.