Montüiri - den gamle byen fra 1300-tallet

Montüiri, like utenfor Palma, er kjent for sin perlefabrikk, men selve byen er vel så spennende. Vi legger turen til bysentrum som ble grunnlagt av Kong Jaime II i 1300.

Etter enda et besøk ved perlefabrikken i Montüiri, er det dags for å utforske byen som den kjente fabrikken ligger i og som er hjemmet til mange av fabrikkens ansatte. På en bergtopp på motsatt side av motorveien Palma-Artá ligger selve bysentrum. Som ved de fleste byer på Mallorca, så er innkjøringen til byen ganske anonym. Og én ting har jeg lært meg på det majorkinske kartet: når du tror du har kjørt feil, så er det bare å fortsette. Anonyme småveier er kjennetegnet til den baleariske øyen.

Montüiri ble gunnlagt av Kong Jaime II i 1300 i følge Carta de Poblament. Og byen bærer preg av sine århundrer. Noen bygninger har sett sine bedre dager, men de aller fleste er godt vedlikeholdt med steinfasader så lik originalen som mulig. Gamle vinduer med trekarmer er et blikkfang og en kontrast til dagens aluminium. I karmene ligger århundrer med historie, harde tider og bitende vinterkulde. Skiferbelagte gater snor seg oppover byens trange smug. Et kors midt ute på en plass minner om at dette er en av byens kirkeplasser. Kirken i seg selv er ganske anonym med samme fasade som resten av byen, men utsmykket med tre kors på veggen. Her er ingen prangende kirkedører, spir eller ornamenter. Bygget ved siden av ser ut til å være av eldre årgang med et tårn på midten, antagelig et gammelt vakttårn fra middelalderen.

Biler står parkert langs husveggene i de smale gatene, og jo lenger oppover i byen desto tettere med biler. Til og med en liten lastebil har klart å sno seg oppover gatene. Det er nemlig markedsdag i Montüiri. Markedet rigges til på byens høyeste punkt (170 m.o.h.), på rådhusplassen rett ved byens kirkelige hovedsete. San Bartolomé-kirken ble reist på 1400-tallet, og i senere århundrer utvidet til det den er i dag. Den ruver over den lille kirkeplassen ved siden av en enda mindre rådhusplass. Det er altså her befolkningen kjøpslår og gjør ukens gode kupp, fra det fem boder store markedet. Det er hyggelig å kikke på hverdagslivet fra utekaféen på kirkeplassen, en fredelig liten krok i bybildet.

Frem til 60-tallet var Montüiri en landbrukskommune. Store deler av lokalbefolkningen levde av dyrking av jorden. Når turismen begynte å vokse, kom landbruket i andre rekke. I dag finnes det to hoteller i byen og et overnattingssted for agroturisme. Lokalbefolkningen arbeider i de store byene Manacor eller Palma, og flere jobber på den lokale perlefabrikken Orquidea. Her produseres de falske perlene som Mallorca er så kjent for, Mallorcaperlene.

Montüiri var også hjembyen til fransiskaneren Antoni Martorell i Miralles, pedagog, musiker og komponist. Han ble født i Montüiri 9. mars 1913. Allerede som fem-åring viste han musikalske evner. Som fem-åring startet han sine musikkstudier i hjembyen som førte til at han noen år senere kunne studere piano, fiolin og harmonika ved Seminari Seráfic de la Porciúncula. Han studerte videre på Conservatori Oficial de Música de Balears og fikk diplom i pianospill fra Conservatorio de Valencia. I 1931 flyttet han til Roma for å studere teologi ved Universidad Gregoriana. Seks år senere ble han ordinert til prest. Han fortsatte sine piano- og harmonikastudier på Mallorca, men reiste tilbake til Roma for å perfeksjonere komponisten i seg. Han fordypet seg i gregoriansk musikk, orgelspill og kordirigering ved Pontificio Instituto de Música Sacra. Her tok han doktorgraden i gregoriansk musikk. I perioden 1954 til 1970 var han musikkdirektør og polyfonilærer ved den amerikanske skolen Pontificio Colegio i Roma. Fra 1971 til 1982 var han direktør ved Comisión Diocesana de Música Sacra i Roma. I 1985 ble han utnevnt æresakademiker ved Reial Acadèmia de Belles Arts i San Sebastiàn, og æresinnbygger av Montüiri. I 2001 ble han utnevnt til æresdoktor ved Universitat de les Illes Balears. I tillegg har han fått tildelt premier som Medalla d´Or al Mèrit, premien Josep M. LLompart fra OCB og Medalla d´Or fra myndighetene på Balearene. Antoni Martorell døde i Montüiri 19. februar 2009, 95 år gammel. Han ble innlagt på sykehus etter et fall med påfølgende benbrudd. Han døde etter kort tids sykehusopphold.