Villena

Nord-øst i provinsen, helt ved grensen til Castilla la Mancha, finner vi innlandsbyen Villena, hovedstaden i Alto Vinalopó-distriktet og den tiende mest befolkede byen i Alicante-provinsen. 

20 ved kysten og 9 i innlandet, viser termometeret denne vinterdagen vi velger å utforske innlandsbyen. Byen ligger i Vinalopó-dalen, som ligger på en gjennomsnitts høyde på 500 m.o.h, omringet av fjell på alle kanter. Dette gjør at Vinalopó har et helt spesielt klima - veldig kaldt på vinteren og uutholdelig varmt på sommeren.

På byens høyeste punkt, Monte San Cristobal, ruver borgen Atalaya, erklært kulturhistorisk arv i 1931. Den ble bygget av maurerne. Årstallet er noe usikkert, men den skal ha stått ferdig før det 12. århundre da arabiske skrifter fra 1172 omtaler borgen. Borgen ble spansk eiendom da Kong Jaime I gjenerobret Villena i 1240. Siden gikk borgen i arv fra Jaime I til prins Manuel de Castilla, som ble utnevnt til Señor de Villena. Ved hans død gikk borgen i arv til sønnen, forfatteren Don Juan Manuel. Forfatteren røvet til seg Kong Jaime den andres datter, prinsesse Constanza de Aragón som på tidspunktet bare var seks år gammel. Hun ble holdt til fange ved borgen til hun var tolv og Don Juan Manuel kunne inngå ekteskap med henne. Oppholdet til Constanza ved borgen betød at Don Juan Manuel måtte gjennomføre byggearbeider for å øke sikkerheten ved borgen. 

Byen har mer å by på enn borgen. Villena kan dateres helt tilbake til steinalderen. Etter Kong Jaime den førstes gjenerobring gikk byen fra kongedømme til herredømme, fyrstedømme og hertugdømme til den til slutt fikk en markes som høyeste overhode, helt til Reyes Católicos (Isabel og Fernando) gjorde opprør mot markesen. I 1525 fikk Villena bystatus under Kong Carlos Vs dømme. Byen fikk deretter en merkbar økonomisk oppsving, noe dagens historiske bygninger bærer preg av. I 1858 fikk byen en egen togstasjon. Byens største inntektskilde var fortsatt jordbruk, helt til en masseutflytting skjedde på 1960-tallet. I perioden 1960 til 1970 vokste byens areal 20 prosent og bygging av boliger økte med 650 prosent. Den nye inntekstkilden ble industri og servicebransjen, med først og fremst møbel- og skoproduksjon. Og slik er det den dag i dag, selv om turismen tillegges en større og større bit av kaken. Størsteparten av turismen er spanjoler, men byen har den senere tiden åpnet vyene til et nytt og fremadstormende marked: kinesisk turisme. Byen er nå godt tilrettelagt for akkurat dette segmentet med turistbrosjyrer og audioguider på kinesisk. En delegasjon fra Kina var nylig i Villena for å styrke det gode samarbeidet mellom Villena og Kina. Byen har nemlig mye å by på av attraksjoner. Foruten borgen finnes her diverse kirker, små eremitt-kirker, palasser, torg og en rekke museer som det arkeologiske museet Museo Arqueológico José María Solér. Museet huser en av Spanias viktigste skatter "El Tesoro de Villena", som består av 59 edle gjenstander fra bronsealderen. Her er ti kilo med de vakreste gjenstander i gull, sølv, jern og rav, deriblant et servise som regnes som det viktigste i hele Spania og det nest viktigste i Europa etter de kongelige gravkamre i Micenas i Hellas. Gjenstandene i jern er de eldste i hele Spania og stammer fra en epoke da jern ble ansett som det mest dyrebare metall. Her finnes også 35 smykker, en samling som har fått navnet Tesorillo de Cabezo Redondo. Samlingen vekket i sin tid oppmerksomhet i Frankrike, Tyskland og USA. Originalene har vært utstilt i Madrid, Alicante, Tokyo og Kioto. Funnene ble gjort av arkeologen José María Soler García i 1963. 

Fiestaen Moros y Cristianos er også et stort trekkplaster som vekker interesse internasjonalt som nasjonalt. Fiestaen feires hvert år i perioden 4. til 9. september til ære for byens skytshelgen Virgen de las Virtudes. Opprinnelsen til feiringen kan dateres helt tilbake til 1474 da jomfruen ble utnevnt til byens skytshelgen.

Bjørnen i Madrid

Bjørnen ved Puerta del Sol er et kjent symbol. Og hva har den med Villena å gjøre, vil du kanskje spørre deg. Det har seg nemlig slik at statuens skulptør var fra Villena. Antonio Navarro Santafé ble født i Villena i 1906 og døde i 1983. Som ung gutt flyttet han med familien til Madrid. Her begynte han å studere hos den valensianske skulptøren Ortells, elev av selveste Benlliure. Det var her han laget sin første skulptur, en byste med tittelen "Campesino". 1930 ble begynnelsen på en lang karriere med mange viktige skulpturer. Senere studerte han ved kunstakademiet i Valencia, før han ble lærer ved Escuela de Cerámica i Madrid. I ettertid ble han utnevnt til professor i tegning ved Colegio de San Ildefonso i Madrid og maestro i steinhugging ved rådhuset i La Villa. Santafés skulpturer varierer fra abstrakt til jomfruer og helgener, i treverk og marmor, til portretterende byster i stein og bronse som ble en stor suksess tatt i betraktning deres eksakte likhet med personen som ble portrettert. De mest kjente skulpturene er uten tvil bjørnen "Toro de Lidia" ved Puerta del Sol i Madrid og Monumento al Caballo i Jeréz de la Fontera. I 1944 laget han det offisielle emblemet til RENFE (jernbaneverket) som prikken over i´en i en lang kunstnerkarriere. 

Teatro Chapi

Teateret er oppkalt etter komponisten Ruperto Chapi. Dette er en av de mest spektakulære bygningene i Villena, og et av Valencia-regionens mest aktive teatre. 

I 1914 dannet ordfører Salvador Amorós Martínez en komité for å planlegge byggingen av et teater i byen. Grunnsteinen ble lagt ned 7. september 1914, midt under feiringen av Moros y Cristianos. Rådhuset engasjerte José María Manuel Cortina som arkitekt for bygget. De økonomiske problemene lot ikke vente på seg, og arkitekten forlot prosjektet halvferdig i 1919. Seks år senere ble bygget ferdigstilt slik det står i dag, og den offisielle åpningen skjedde 5. desember 1925.