Villajoyosa betyr gledens by, derav de fargerike husene byen er kjent for. I 1911 ga Alonso XIII den lille fiskerlandsbyen bystatus, og i dag teller byen nesten 34.000 innbyggere av alle nasjonaliteter.
Villajoyosa er, som flere byer på Costa Blanca, en smeltedigel av nasjonaliteter. Stadig flere nordmenn har funnet sitt paradis i den lille kystkommunen med de fargerike husene. Også franskmenn har lagt sin elsk på byen, og det har nok sin naturlige forklaring. Byen er nemlig søsterby med Viltré i kommunen Ille et Vilaine i Bretagne siden 1989. Den franske byen har oppkalt et av sine torg etter Villajoyosa: la Place Villajoyosa.
Det er ikke rart at turister strømmer til gledens by. Den har alt hva er turist kan begjære. Den lange finkornede sandstranden er et trekkplaster, det langgrunne vannet en naturlig boltreplass for barn i alle aldre. Og naturligvis er den utsmykket med det blå flagget for kvalitet og sikkerhet. Langs bystranden ligger de fargerike husene, hvis lokaler på gateplan er innredet til restauranter og butikker. Serveringstilbudet preges i stor grad av kortreist mat, og særlig sjømat. Før i tiden sørget 35 fiskebåter for daglig fersk fisk, i dag er det bare to igjen. Fiskerlandsbyen har opplevd en naturlig overgang fra fiskenæring til turistnæring de siste 40 årene. Til tross for lavere aktivitet i fisket, leverer fiskerne fersk fisk til restaurantene hver dag. Fangsten er varierende både i mengde og utvalg, og for en turist er det både spennende og eksotisk og få servert dagens fangst til middag.
Gamlebyen
Det er i gamlebyen du finner de fargerike bygningene. Historiene er mange om det glade fargevalget på fasadene. En historie forteller at fargene var et referensepunkt for fiskerne ute på havet. Fargene gjorde det enklere å finne byen når de skulle navigere tilbake til havnen. Og tradisjonen er bevart. Fasadene holdes i de samme fargene og er i dag et trekkplaster for besøkende. Gamle vinduer og lave tredører, med historie i hver eneste sprekk, preger boligrekkene langs stranden. De samme fargene og særtrekkene strekker seg også til smågatene i andre og tredje linje fra stranden. Små gårdstun med lekende barn, sigøynerdamer på pinnestoler utenfor døren, lange liner med klær til tørk, et typisk spansk dagligliv foregår i bybildet bakenfor strandlinjen. Her kan en hobbyfotograf boltre seg i fargerike motiver.
Sjokoladeby
Parallelt med fisket vokste en ny næring frem i Vilaljoyosa. Sjokoladen ankom Spania sent på 1700-tallet, og flere familier i byen anla små fabrikker. Fabrikkantene tilbød sjokoladedrikk på døren, før de innførte teknikken som gjorde sjokoladen stiv. De første sjokoladeplatene kom på markedet og ble solgt i løsvekt i måleenheten "onza", på norsk unse (ca 28 gram). Produksjonen foregikk med manuell håndkraft frem til 1935 da elektrisiteten kom. Valor er en av de største fabrikkantene som er igjen i Villajoyosa, i tillegg til Clavileño, Chocolates Pérez og Marcos Tonda. Sistnevnte er den eldste gjenværende sjokoladeprodusenten. De startet allerede i 1763, circa hundre år før både Valor, Clavileño og Pérez. Alle, bortsett fra Marcos Tonda, har sine egne sjokolademuseer åpne for besøkende. Den mest kjente for oss nordmenn er Valor som tilbyr gratis omvisning hver hele time alle hverdager.
Historie
Byens historie kan dateres tilbake til bronsealderen. Der gamlebyen ligger i dag, var det en iberisk bosetning. Men det var i romertiden at byen virkelig ble et samfunn i stor utstrekning. Byen ble kalt Alonis hvis bysentrum lå der man i dag finner Calle Colón, Plaza de la Generalitat og gamlebyen. Det er funnet rester av romerske bad midt i bysentrum, og man mener at Río Amadorio gikk rett gjennom Alonis som en viktig vannåre til byen.
I tidlig middelalder var byen forlatt. I 1300 ble byen kristnet og fikk navnet La Vila Joiosa. Byen var under Bernardo de Sarriás styre, en admiral av Jaime II de Aragón. Formålet med å bosette byen var å beskytte kysten mot angrep fra maurerne. I 1321 ble ansvaret for byen overlatt til Infante Pedro, hertugen av Ribagorza. I ettertid gikk byen fra den ene noble familien til den andre, frem til 1443 da byen ble lagt under kongens dømme.
Gjennom hele 1600-tallet hadde byen den viktige oppgaven å beskytte innbyggerne mot berbiske pirat-angrep. Angrepene var mange og ofte, og Kong Felipe II befalte bygging av bymuren som fortsatt står i gamlebyen i Villajoyosa. Samtidig fikk kongen bygget vakttårn langs kysten og på jordene i byen. Mange av dem står fortsatt, dog i ruiner. Dagens kirke, Iglesia Fortaleza de la Asunción, i gamlebyen ble bygget på samme tid innenfor bymurene. Ved slutten av 1700-tallet avtok kystangrepene og byen fikk vokse fritt utenfor bymurene. I 1911 erklærte Kong Alfonso XIII Villajoyosa for by å være.
Fiestas
Den største og viktigste folkefesten i Villajoyosa er uten tvil Moros y Cristianos som feires i perioden 24. til 31. juli. Gjenskapelsen av maurernes ankomst sjøveien feires 28. juli med et stort slag på stranden. Folk kommer langveisfra for å overvære tradisjonen. I september feires Feria de San Miguel, en feiring av byens skytshelgen som sammenfaller med slutten av innhøstingen. Opprinnelig var fiestaen en feiring av avsluttet innhøsting. Feiringen er Alicantes eldste fiesta med opprinnelse i 1533.