Cocentaina

I Alicantes innland finnes flere små landsbyer som kan være verdt et besøk dersom man søker fred og autentisk spansk landsbyliv.

Fra Guadalest snor veiene seg gjennom fjellandskapet. Veiene er smale, men ikke så sterkt trafikkerte. En og annen lokal racerfører omtrent dytter deg i rumpa før han sneier forbi og forsvinner i horisonten, mens vi forserer svingene i et mer bedagelig tempo. Frodig natur går hånd i hånd med solbrent ørkenlandskap, sletter og dalfører om hverandre. Skiltene viser vei til dagens utfluktsmål: Cocentaina. Ikke fordi vi har kjennskap til den, eller hørt lovende utsagn om småbyen, men simpelthen fordi vi har sett bynavnet skiltet gang på gang ved tur i fjellet i en årrekke uten å gi etter for nysgjerrigheten.

Som mange av Alicantes landsbyer i innlandet, stammer også Cocentaina fra iberertiden. Også navnet stammer fra den samme tiden da byen var underlagt regionen Contestania. I områdene rundt byen er det gjort flere utgravninger fra iberertiden.

Cocentaina er en landsby med 11.600 innbyggere. Byen er bygget rundt restene av et maurisk tårn strategisk plassert oppå fjelltoppen som ligger i bakgrunnen av bysamfunnet. Byen bærer preg av maurisk infrastruktur med smale gater og smug, små torg og lave bygninger. Tilfeldigvis var det marked da vi kom, et marked bestående av 100 boder som brer seg over store deler av bygatene og torgene hver torsdag. På byens største torg finnes et innendørs matmarked. Akkurat som byen er markedet i liten skala med kun 5 matboder. Her selges fersk fisk, kjøtt, grønnsaker og krydder.

Varmen er mer intens i innlandet enn ved kysten. Frisk bris er totalt fraværende, og midt på dagen er det ikke annet å gjøre enn å søke innendørs. En lokal gammel mann viser vei til byens beste matservering tilhørende byens hostal Nou Hostalet. Spisestedet ligger vis a vis hostalet, i en bygning som ikke bærer særlig preg av serveringssted, altså dermed et sted vi aldri ville funnet om det ikke var for den lokales anbefaling og losing. Lokalet er riktig så koselig med småmønstret keramikkfliser på veggene og små koselige restaurantbord. Kokka er den typiske spanske husmor, så besøket lover godt. Menyen var over gjennomsnitts god, og prisen beskjeden i forhold til kvaliteten.

40 varme innlandsgrader er ikke til å spøke med, men er man på tur så er man på tur, og da tas bena fatt. Mens byen går inn i en søvnig siesta, lokker folketomme gater til å ta byen nærmere i øyesyn. Til vår store overraskelse finner vi en minneplakett til ære for Gustavo Pascual Falcó, komponisten bak den kjente pasodoble "Paquito el Chocolatero". Falcó ble født i Cocentaina i 1909. Han komponerte "Paquito el Chocolatero" i 1937 og deikerte sangen til sin svoger, som ble kalt Paquito "el chocolatero". Sangen og melodien debutterte som åpningsmelodi til byens fiesta Moros y Cristianos, og har siden vært et fast innslag i fiestaen. I følge SGAE var "Paquito el Chocolatero" den mest spilte melodien i hele verden i 2007 og den med flest tolkninger både instrumentalt og med lyrikk. I byens Museo Festero er utstilt gitaren som Falcó brukte til å komponere den verdenskjente pasodoble´n.