Vi møter guiden Emilio ved munningen til dammen. Segway´ene står på rekke og rad. En gruppe på syv skal på utflukt rundt Guadalest-dammen. Noen er drevne “ryttere”, mens andre trenger en svingom for å føle “forlengelsen”. Innretningen er utstyrt med gyroteknikk som holder balansen for deg. Du trenger bare så vidt lene deg forover før hjulene følger med, og bakover for å bremse. Med ett man mestrer teknikken, blir Segway´en som en forlengelse av kroppen.
Men så kommer oppover- og nedoverbakkene! For en førstegangs “rytter” forseres de med aldri så lite nøling, ispedd redsel og dose nybegynnerflaks. Dog skal det mye til for å falle av en Segway, det sørger gyroteknikken for. Det tar ikke mange minuttene før teknikken mestres, og en kan nyte turen i åpent terreng. Guadalest er uvanlig tørr for tiden. Vannstanden er lavere enn noen gang grunnet svært lite nedbør det siste året.
- Vi får begynne å drikke mer vin. Det blir snart rimeligere enn vann”, spøker guiden og sørger for god stemning i gruppen. Vi er alle utstyrt med øretelefoner. Under turen forteller Emilio litt historie om byene rundt dammen, samt fakta om vegetasjonen som omringer den.
Runden rundt dammen er én mil lang, og tar en times tid med Segway. Vi gjør et pitstop i Beniardá for å riste litt på bena. Av- og påstigningen er en kunst i seg selv. Finn midtpunktet, hånden lett på styret og føttene raskt av plattformen. Det går som regel bra bare man følger instruksene.
På bytorget finner vi både rådhus og kirke med tilhørende parkbenker under løvtrærne. Forholdene er små. Det er fredelig i den lille fjellandsbyen. Bare summingen av tohjulingene høres. Gruppen vekker oppsikt. Befolkningen hilser og vinker - det er ikke hver dag en gruppe med Darth Vader´e inntar byen.
- Det er veldig stille og rolig i byen på dagtid. Årsaken er at de aller fleste arbeider i Guadalest, sier Emilio i det han forteller om dagliglivet i fjellområdene. Mange av innbyggerne har utsalg og serveringssteder i turistbyen, mens andre dyrker jorden og lever slik man alltid har gjort her oppe.
Etter en vellykket påstigning, samler guiden gruppen til et gruppebilde. Ved nærmere øyesyn, etter gjennomgåelse av bildene, var gruppen mer spredd enn samlet, men bilde ble det!
Halve turen er unnagjort. Tilbakelagt er asfalterte skogsveier uten trafikk langs dammen og tilhørende elveleie. Resten av turen går på hovedveien tilbake til Guadalest. Gruppen må vike for en og annen bil som vil forbi. Men nå har vi fått trening i både svinger, oppover- og nedoverbakker, så nå ferdes vi med stor selvsikkerhet nedover mot “endeholdeplassen”. Vi møter en hel konvoi med jeep fra Marco Polo, fullastede med turister. De respektive guidene hoier og hilser gjenkjennelig på hverandre, og for første gang på lenge føler vi oss som turister i vårt eget landskap. Det er tydelig at Emilio og tohjulingene er et vanlig innslag i disse trakter.
Turistkontoret i Guadalest blir det naturlige endepunktet. Turens siste avstigning, ingen skrubbsår, ingen varige mén - kun en positiv opplevelse rikere som frister til gjentakelse. De fleste har nok gått fottur rundt dammen en gang eller fler. Og føtter er vel og bra, men forlenger du dem med hjul så blir de enda bedre. Tuhjulingene er en annerledes måte å oppleve naturen på. Ønsker du selv å prøve, ta kontakt med Emilio på telefon 607 33 33 00. Han snakker godt engelsk, og ingen gruppe er for liten. God tur!
Kommentarer
Legg inn en kommentar