Santuario de Belén

Med Madrid i ryggen og kysten som mål, passerer vi Almansa. Et skilt viser Santuario de Belén med store bokstaver. Skiltet peker rett ut i ingenting, men på skiltstørrelsen å tyde er nok severdigheten severdig. Det er kun én måte å finne det ut.

Ut på landet bærer det. Små grusveier snirkler seg forbi jorder og skoger. Veien er godt benyttet av syklister og vandrere med pilegrimsstaver. Sistnevnte tyder på at vi er på vei til noe spesielt. Skogen blir tettere på hver side av veien, grønnere. Forbi en parkanlagt skog, åpenbarer klosteret seg. Et stort hvitt kloster med en smijernsport der stedet er navngitt. Bjeller høres i det fjerne, ikke fra klosteret, men fra en gedigen saueflokk. En gjeter ruller med tungen (det typiske kalleropet), og hele flokken føres i samme retning.

Området rundt klosteret blir brukt både av pilegrimer, syklister, til familie-picnic og gjeting av sauer. Ikke bare er stedet en hellig beitemark, men klosteret huser også den lokale gjeterforeningen. Ja, det finnes faktisk en gjeterforening, og du finner den i andre etasje over kirkerommet.

Kirkerommet er rikelig dekorert med enorme malerier med religiøse motiver. Rommet står åpent for publikum. Selv sakristiet er åpent. Her er utstilt kapper og gjenstander fra stedets presteskap, som et slags museum.

Et av bakrommene blir brukt til bønn og donasjoner. Flere stativer med klær står oppstilt, alt fra dagligklær til brudekjoler. Også leker og bruksgjenstander finnes her. Lokalebefolkningen donerer saker og ting som de trengende fritt kan forsyne seg av. Langs veggene finnes små bilder av personer, og lapper med bønn om helbred og jomfruens hjelp - foreldre som ber for sine barn, personer som søker helbred for et familiemedlem og så videre. Veggen kan nærmest sammenlignes med klagemuren. Det er neimen ikke ofte man kommer over en kirke med egen klagemur, og med gjeterforening på loftet.

Rundt den firkantede plassen utenfor klosteret, finnes små lokaler. På sommerstid er det her forretningslokaler med enkel servering og salg av souvernirer. På vinterstid er stedet stille. Det er mere naturområdet rundt som blir benyttet.

Historien
Historien forteller at det her så tidlig som på 900-tallet fantes et kloster og en liten kirke for eremittmunkene. Klosteret, slik det fremstår i dag, ble bygget på 1600-tallet i barokk stil. Det ble bygget for å huse byens skytsengel Nuestra Señora de Belén. Skytsengelen befinner seg i kirken i Almansa om vinteren, og blir flyttet til klosteret på sommerstid. Klosteret eies av den private organisasjonen “Sociedad de la Virgen de Belén”. I 1991 ble stedet erklært kulturhistorisk minne.

Romería

“La Romería de la Virgen de Belén” er uten tvil Almansas viktigste folkefest, som feires to ganger i året. Den første feires den første søndagen etter 6. mai. Da samles mellom 18.000 og 20.000 mennesker for å bære jomfruen fra kirken i Almansa til klosteret, til sammen 14 kilometer til fots med jomfruen på skuldrene til medlemmene av gjeterforeningen, altså gjeterne selv. Romería´en er en folkefest uten like. Når de nesten 20.000 menneskene er fremme, og jomfruen er vel på plass, arrangeres en stor picnic i området rundt klosteret. Festdeltakerne har med seg typiske retter som ris med kjøtt og snegler, gazpachos manchegos, paella, gachas migas og grillet kjøtt. Og det hele gjentas den tredje søndagen i september, når jomfruen skal tilbake til kirken i Almansa.