Asle Anfinnsen holder utstilling i Albir

Mannen som nekter å gå i annet enn svart, som omfavner kreativiteten i alle kunstens former. Han er seg selv fullt og helt, og finner inspirasjon i alt fra Ibsens Brand til Cornelis og Picasso. Et vidt spekter av kilder og uttrykksformer legger grunnlaget for en like omfattende portefølje av abstrakte kunstverk, likeså figurative, innen sjangrene pop art, vinylkunst, skulpturer, street-art og landskapskunst. Asle Anfinnsen viser noen av de siste femten års arbeider med en privat samling på Pavarotti i Albir.Allerede som barn viste Asle talent for tegning, form og farge. Ikke bare deltok han i tegnekonkurranser en-masse, men han vant mange av dem også. Den siste konkurransen han vant var som ti-åring. Det var en Kardemommeby tegnekonkurranse i forbindelse med innspillingen av filmen med Jon Skolmen i hovedrollen. Som liten gutt var Kardemommeby Asles favorittbok. Entusiastisk tok han til tegnesakene, og ikke uventet vant han førstepremien: et møte med skuespillerstaben og en luksusreise til Paris med hele familien.

I dag er det ikke så mye Kardemommeby som inspirerer den unge kunstneren (35 år), som deler bursdag med selveste Picasso 25. oktober. Picassos kubisme står høyt på Asles liste over beundringsverdige kunstarter. Selv har Asle besøkt Picasso-museet i kunstnerens hjemby Málaga, og er stadig like imponert over kubismen og forøvrig alle Picassos stiler og tendenser. “Picasso har Guinnessrekord som den mest produktive kunstneren, sier Asle og bedyrer at han ikke selv vil forsøke å slå rekorden.

Picasso er ikke den eneste inspirasjonskilden i Asles kunst. Snarere er det andre kunstnere som er viktigere for han.

“Listen over kunstnere som inspirerer meg er endeløs, men ettersom denne utstillingen handler om musikk er det naturlig å nevne navn som har jobbet med kunst brukt som album-omslag. Viktigst for meg i denne sammenheng er to nylig avdøde kunstnere: HR Giger, som har jobbet med blant annet Debbie Harry (Blondie), Danzig, Emerson Lake and Palmer og Celtic Frost. Og kanskje enda viktigere er Storm Thorgerson, som har jobbet for utallige band, blant dem Led Zeppelin, Black Sabbath og Genesis. Men mest kjent er han sine Pink Floyd-omslag. Blant disse er mange av mine personlige favoritter”.

Musikken
I ungdomsårene jobbet Asle i platebutikk, og fikk god nok anledning til å dyrke det som inspirerer mest - musikken.

“Jeg inspireres av musikere og mennesker jeg møter, andre kunstnere og av litteratur, men mest av alt av musikken”, sier Asle som navngir alle arbeidene sine med utsnitt fra sangtitler. “Mens musikken gjenspeiles i arbeidene mine, gjør for eksempel ikke naturen det selv om jeg er veldig glad i naturen. Jeg kan finne inspirasjon i naturen, men det kommer ikke til kjenne i arbeidene”, sier Asle. Dog finnes en side av kunstnerens altomfattende interesse for kreative uttrykksformer som han selv kaller landskapskunst. Med denne formen går han bokstavelig talt til verks på naturen med å dekorere skogsområder. Flere skogholt i Altea har fått en “ansiktsløftning”, men alltid med respekt for naturen. 


“Jeg dekorerer trærne med farger, med silkebånd eller andre materialer, aldri med maling”, forteller Asle som bruker landskapskunsten som motiv for fotografering. Han forteller om da han vant fotokonkurranse med foto av “sko-skogen”. 

“Jeg samlet opp etterlatte sko jeg fant på gaten og festet dem til trær i et skogholt her i Altea. Deretter tok jeg bilde av det og sendte inn til en fotokonkurranse, som jeg vant. Bildet kom på trykk i kalenderen til “Frie Tøyler”, sier han.

Vinylkunst er en annen sjanger Asle har stor suksess med. “Mitt siste og mest vellykkede arbeide, rent salgsmessig, er vinylkunst. Det startet med at min fetter spurte om jeg kunne lage noe til hans beste venn som fylte 40. Han ga meg frie tøyler, men det måtte være to kunstverk: ett med Black Sabbath og ett med Ozzy Osbourne, som forøvrig er to av mine barndomsfavoritter. Jeg fikk da ideen om å kjøpe brukt vinyl og lage collager på selve platen, ramme det inn med spesiell bakgrunn og passende rammer.

Ettersom det ble så godt tatt imot delte jeg det på Facebook, og plutselig hadde jeg mengder av bestillinger fra flere forskjellige land. Spesielt ble dette en populær gaveartikkel; “Jeg vil ha en med Johnny Cash til pappa, jeg vil ha en med Leonard Cohen til min kone, en med David Bowie til meg selv” osv. Passende nok og heldigvis har jeg etter drøyt 40 bestillinger aldri jobbet med vinylkunst av et band jeg selv ikke hører på!”

Asle har satt sitt “fotspor” på flere steder i bybildet rundt om på Costa Blanca med sin street-art. Street-art er kunst i det offentlige rom. Som regel svært gjennomførte arbeider, ofte ved hjelp av sjablonger som Banksy har blitt verdenskjent for. 


“Flere og flere får øynene opp for dette og ved å gå en tur i Barcelonas gater forstår man lett hvorfor”, sier Asle som bodde i Barcelona er periode.

Flere byer i Spania, og ellers i verden, har bestemt å ikke fjerne street-art fra byene.

“Jeg ble svært stolt da jeg kom til Barcelona fire år etter jeg bodde der og min kunst fortsatt var i bybildet. Det samme gjelder Altea der gatekunst-verket av mannen som skyter duer ut av sin bazooka fortsatt står etter så mange år. I blant annet Stavanger og Oslo er det store street-art-arrangementer hvert år der kunstnere får tildelt enorme vegger på for eksempel gamle fabrikklokaler. Street-art burde på ingen som helst måte sammenlignes med elendig graffiti som rett og slett er vandalisme”, sier Asle.

Hva er kunst?
“Det er jo veldig vanlig at man blir spurt “hva er kunst for deg og hvordan definerer du det?”. “For meg er det å innse at man skaper kunst og lever for kunsten, og ikke bare ser på det som en hobby, noe vesentlig. Kunst er en kulturytring hvor utførelsen gjerne krever spesiell kunnskap, at man har ønske om å bruke denne og individuelt tilpasse den til en situasjon og hensikt. Min hensikt har alltid vært å spre inspirasjon gjennom hva som selv har inspirert meg. I den anledning opprettet jeg et fotoalbum på Facebook som jeg rett og slett kalte “Inspiration”. Her er det mer enn 400 fotografier av hva og hvem som har inspirert meg, hovedsakelig musikk naturligvis! En av de varmeste komplimentene jeg noensinne har fått var faktisk fra Åge på Casa Vital som skrev: “Du inspirerer selv alle du møter på din vei!”, og det er også hovedsakelig mine fremtidsplaner: å fortsette å søke inspirasjon for å fortsette å lære og forhåpentligvis gjennom det å fortsette å inspirere andre”.

Den spirituelle verden
Asle er åpenhjertig, og legger ikke skjul på at det spirituelle er noe han ikke fornekter. Han forteller to historier som har hatt betydning for hans person, så vel som kunstneren i han.

“Jeg er åpen for spirituelle ting. En dag laget jeg et verk til en person som har betydd mye for meg. Jeg tok det under armen for å overbringe henne det personlig. Skulle innom matbutikken på veien, og lot bildet stå utenfor mens jeg handlet. Når jeg kom ut, var det borte. Mottaker ble lei seg, og jeg ble ganske irritert. Men jeg sa til henne “med hvit magi skal bildet komme tilbake”. Seks år etter, fikk jeg en telefon fra en kamerat som kunne fortelle meg at et bilde, som lignet veldig på min stil, sto utenfor en matbutikk i Altea. Jeg gikk for å undersøke, og jammen sto ikke bildet på samme plass som jeg forlot det for seks år siden”.

Et annet stolt øyeblikk i den unge kunstnerens kunstkarriere var da et balltre, dekorert med motiver fra svarteste norsk black metal, førte til pur kjærlighet.

“Jeg designet et balltre med norsk black metal-motiver, ordentlig svarte greier. Jeg la det ut på et forum når jeg var ferdig, og straks viste en finne interesse for arbeidet. Han kjøpte det. En finsk dame hadde sett arbeidet på forumet, og kontaktet den finske mannen for å se arbeidet med egne øyne. I dag er de kjærester”.

Mens vi er i det spirituelle hjørnet, kan ikke unnlates å nevne kunstnerens monotone klesstil hva fargevalg gjelder. “Hvorfor går du alltid i svarte klær?”

Asle anser seg selv som en lykkelig og positiv person, og svarer med en sangtittel: “Man in Black”. Han tar pennen fatt og skribler ned Johnny Cashs sangtekst som utfyllende svar på spørsmålet: “I wear the black for the poor and the beaten down, living in the hopeless side of town. I would love to wear a rainbow every day and tell the world that everything´s okay, but until we start to make a move and make a few things right you will never see me wear a suit of white!”

Utstillinger
Asle har holdt fire utstillinger de siste årene; to store og to mindre, alle i Altea. “Nå velger jeg Albir og Pavarotti fordi jeg synes de har et godt kulturelt tilbud. Jeg er veldig selektiv og stiller kun ut i lokaler jeg selv kan stå inne for. Pavarotti har mye til felles med Altearte i Altea”, sier Asle. Begge steder er kulturelle møtesteder som kunstneren selv besøker så ofte han kan, der han treffer andre kunstnervenner som “snakker samme språk”.

Asle debutterte med utstilling på selveste FN-dagen i Altea for fem år siden til støtte for kampen mot kvinnevold. Siden ble det spansk-norske dager sammen med en annen norsk kunstner: Hans-Petter Fjugstad. Her stiftet Asle bekjentskap med en av sine spanske favorittkunstnere, Javier Julies.

“Jeg beundret Julies som kunstner lenge før jeg møtte han, så det var en ære å få vise han kunsten min”, sier Asle som er spent i forkant av utstillingen på Pavarotti.

“Jeg har samlet et godt team rundt meg. Min søster er grafisk designer og har utarbeidet annonse og plakat. En kunstkurator fra Norge er også involvert i utstillingen, og selv vil jeg være tilstede så mye jeg kan for å bistå med historier og informasjon om arbeidene. Jeg vil også oppdatere utstillingen underveis, ta ned det som blir solgt og henge opp nytt “.

Utstillingen er delt i tre segmenter; kunst som ikke før er vist frem, en retrospektiv vegg, samt en katalog som Asle i skrivende stund holder på å gjøre ferdig. Totalt vises 30 arbeider fra en tidsperiode på 15 år. Samlingen er på utlån fra private samlere.

Som musikkinteressert han er så har Asle en omfattende samling med musikk, alt fra 30-tallets blues til musikk av i dag. Samlingen skal spilles i bakgrunnen under utstillingen.

Åpningsdagen, 8. oktober, blir en sanseopplevelse med god kunst, snacks og live musikk med sax-spiller Jesse og gitaristen David López. Møt opp på Pavarotti klokken 19.00, du vil ikke angre!

Kommentarer