Gå til hovedinnhold

El Pan - det daglige brød


Har du noen gang sett en spanjol kysse brødet før han spiser det? Det er fordi det er hellig! Det symboliserer Jesus legeme, liksom vinen symboliserer hans blod. Om det ikke er hellig for oss nordmenn, så er det i hvert fall en av de viktigste matvarene vi har. Tenk deg en frokost uten brød! Eller hva med den tradisjonelle og helnorske matpakken?
Før siste verdenskrig spiste vi i Norge 125 kg mel og kornprodukter pr. person i året. I 1968 sank forbruket til kun 68 kg pr. person i året. I dag har vi klart å snu det synkende forbruket, og i 1990 spiste vi ca. 80 kg mel og kornprodukter pr. person i året. Med andre ord, for å sette det i perspektiv, så spiser vi ca. 250 meter brød i året!

Fra grøt til brød
Kunsten å bake brød er gammel. Arkeologiske funn viser at i Mesopotamia, som i dag er Irak, ble det høstet, malt og brukt korn for 15.000 år siden. Kornet ble aller først brukt til å lage grøt. Etter hvert begynte man også å eksperimentere med å steke grøten på datidens varme steinheller. På den måten fikk man et slags flatbrød. Oppfinnelsen hadde stor betydning da det kunne lagres over lang tid, og gjerne også medbringes. Man kan på sett og vis regne det som tidenes første "ferdigmat", da det ikke trengtes tilberedning, ei heller gikk det fort "ut på dato". Skikkelig tørt flatbrød kunne oppbevares i 20 år.

Flatbrødet løfter seg
Lar man grøt stå i litt varme omgivelser en stund, vil den begynne å gjære. Det skyldes at gjærsporer i lufta har begynt å arbeide i deigen. Etter hvert vil den begynne å surne også. I tider med knapphet på mat, kunne man ikke la denne grøten gå til spille, så man måtte prøve å steke denne grøten også. Det var da man oppdaget at grøten ble både smakfull og fin i konsistensen. Det gjærede brødet var oppfunnet.

Ørkenmat
Brødet har vart mye omtalt i bibelen. I skriftene fra det gamle testamente, som omhandler jødenes flukt fra Egypt, finner vi beretninger om syrnet eller gjæret brød. Da jødene var på flukt gjennom ørkenen, hadde de ikke tid til å la deigen gjære/syrne, ei heller hadde de tid til å tenne bål hver dag. Løsningen ble å klare seg med usyrnet brød, et flatbrød som gjorde nytte som grei og lettvint "ørkenmat".

Bakerier i gamle Egypt
I det gamle Egypt var det egne bakerier som bakte brød til pyramidebyggerne, og de hadde også egne bakerskoler. I Ramses III's gravkammer finnes veggmalerier som viser hvordan bakingen foregikk ca 2500 år før vår tidsregning. De bakte brød i leirkrukker, ikke helt ulikt nåtidens måte å bake på. I Metropolitan Museum of Art i New York, kan man se et egyptisk brød som ble bakt for over 3500 år siden.

Yrkesbakere i Athen
Rundt 500 år før Kristus fantes det yrkesbakere i Athen. De hadde bakerovner og bakte 72 forskjellige sorter brød. Bakekunsten fant veien til Hellas via Kreta. Grekerne utviklet en bedre teknikk til å male og sikte melet, og kunne derfor lage finere bakverk med hvitere mel. Da romerne erobret det gamle Hellas ca. 170 år før Kristus, tok de med seg greske bakere tilbake til Roma. Romerne hadde til da i vesentlig grad spist kornmat i form av grøt og velling. Romerne utviklet bakekunsten videre og utviklet steinmøller som kunne drives av dyr.

Brød og sirkus
I Roma var det allerede før Kristi fødsel over 1000 statlige bakerier. Møller og baker var en og samme person. I ruinene av Pompeii, som ble begravd i år 79, kan man i dag se restene av flere kornmøller og bakerier. Her finnes både mølle og eltemaskin drevet av dyr.

Etter hvert som Roma ble større, ble også etterspørselen etter brød større. Mangel på brød førte til at folk gjorde opprør, staten og politikerne gjorde store anstrengelser for å forhindre brødmangel. "Brød og sirkus" - mat og underholdning, ble et politisk slagord.

Baker/møller - et yrke
Profesjonen baker/møller ble offisielt organisert i år 14. Kunnskapen om brødbakst spredde seg til hele det store Romerriket og også til andre deler av Europa. Gallerne lærte å bake brød og utviklet en bedre teknikk til å sikte melet, da de lagde sikter av hestehår. Gallerne var også vel kjent med ølbrygging og fant på å tilsette ølgjær til brøddeigen. Det ga smak og et bedre resultat.

Poteten redder liv
Selv om korn ble dyrket i Norden for over 4000 år siden, er det poteten som i Norge ble den som til slutt reddet oss fra hungersnøden. Dyrking av korn var en usikker sak. Bygg og havre var det sikreste, men lite egnet til annet en grøt og flatbrød. Hvete og rug var importvare. Før potetens inntreden i kostholdet, var flatbrød svært viktig som en viss sikring mot hungersnød på grunn av sin store holdbarhet. Slik prøvde man å lagre flatbrød i gode kornår for å kunne overleve i dårlige kornår, som det var mange av.

Bakerlaug og skomakerkonflikt
Den første bakeren vi hører om i norske, bevarte kildeskrifter, er bakeren Arnald i Oslo. Han nevnes i 1356 og får i 1378 kjøpe tomten Spaken ved Biskopsgaarden med rett til å oppføre ovn og bakerhus der. Det er også i Oslo, i år 1413, at man først hører om bakerne som egen stand i Norge.

De er da i konflikt med skomakerne, som hevder at bakerne snyter dem, og derfor vil bake brød til eget husbehov. I det 15. århundret hører vi om bakerlaug i både Oslo, Bergen og Trondheim. Blant Olav Engelbrektsons folk, først på 1500-tallet, finner vi nevnt både bakeren Claus i Erkebispegården i Trondheim og Anders Nilsson som baker på Steinviksholm. I Erkebispegården kan man den dag i dag se rester av dette bakeriet som trolig er Norges eldste profesjonelle bakeri.

Pan Catalan
I Spania har vi 17 regioner, og hver en av dem har sitt helt særegne kjøkken. I seriens første del tok vi en kikk på Kanariøyene og Papas Arrugadas. Denne gangen gjør vi et kjempehopp, helt opp til Cataluña. Regionen har mye spennende å by på og skal man plukke ut det mest typiske, så må det bli Pan Catalan, eller Pa Amb Tomáquet som det kalles på katalansk.

Retten er lett å lage, ja, det tar faktisk bare 5 minutter. For fire personer trenger du:

4 godt modne tomater
4 store skiver pan de pages (de store runde brødene)
extra virgen olivenolje
salt

Skjær opp fire skiver brød av pan de pages. Man kan enten ta dem i brødristeren eller bruke dem som de er. Rister man brødet kan man gni et hvitløkfedd over brødet før det ristes. Del tomatene i to og gni tomatene over brødskivene. Deretter helles en tynn stråle med olivenolje over og så strø med litt salt. Brødet kan serveres som det er eller med skiver av tomat, ansjos, spekemat, skinke eller omelett på.

Følgende vin anbefales til denne retten:
En ung rødvin fra Penedés eller en søt Cava (Champagne) av Macabeo eller Chardonnay.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Tilbake til hjemlandet med kunst i bagasjen

Etter femten år i utlendighet og savn etter barndomsvennene vender Askimmannen og kunstneren Asle Anfinnsen nesen hjem for godt, med allsidig kunst i bagasjen og nye prosjekter i gjære.

Den spanske sykehusdietten

Fra Norge kjenner vi til den strenge Rikshospitalets slankekur, som visstnok benyttes for overvektige i forkant av en operasjon. Spania har en likedan. Denne dietten skal få fart på fettforbrenningen, rense kroppen og gi mer energi. Den er basert på en fettforbrennende suppe. Dietten er utviklet ved Se Creed Memorial Hospital der de bruker den til overvektige hjertepasienter som trenger å gå ned i vekt før operasjon.

Nisperos

Frukten regnes som typisk spansk. Bønder i Callosa d´En Sarriá har sesialisert seg på dyrkingen av denne gule og søte frukten, som har orientalske aner.