Federico García Lorca

Federico García Lorcas gjennomgående temaer er kjærlighet, stolthet, pasjon og død, noe som også preget hans privatliv. Blodbryllup, Sorg over tyrefekters død og Sigøynerballadene er bare noen av den spanske poetens verker før han i 1936 ble brutalt myrdet for sin homofile legning. 
Spansk poet og dramatiker, en talentfull kunstner og medlem av ”Generación 1927”, en Avant Guarde forfattergruppe. Federico García Lorca ble født i Fuente Vaqueros, en liten landsby noen mil fra Granada, i 1898. Hans far, Federico García Rodriguez, gjorde det godt som bonde. García Lorcas mor, Vicenta Lorca Romero, arbeidet som skolelærer før hun giftet seg og ble Federicos kone nummer to. García Lorca vokste opp i Granada, byen han gjentatte ganger refererer til i sine verker. Selv om García Lorca i ung alder viste kunstneriske talenter var det juss han studerte ved universitetet i Granada. Samtidig studerte han også musikk. I 1920-årene spilte García Lorca sammen med Manuel Falla og ble en dyktig pianist og gitarspiller. I 1919 flyttet García Lorca til Madrid for å fortsette sine jusstudier. Han bodde på et studenthjem i det intellektuelle kvarteret av byen. Blant hans venner fantes forfattere som Juan Ramón Jiménez og Pablo Neruda. I 1923 startet García Lorca et samarbeide med filmregissøren Luis Buñuel og maleren Salvador Dalí. Fra første stund ble García Lorca betatt av den unge katalanerns personlighet og utseende. Dalí innrømmet også at García Lorca gjorde sterkt inntrykk på han. De tilbrakte tid sammen, og ryktene skulle ha det til at de hadde et homofilt forhold. Dalí skal ha besøkt García Lorca på feriestedet Huerta de San Vicente i Granada flere ganger. 

Da Dalí og Buñuel laget sin kjente kortfilm ”Un Chien Andalou” i 1928, ble García Lorca fornærmet da han trodde filmen handlet om han. García Lorcas forhold til Dalí inspirerte til et dikt i moderne stil om homoseksuell kjærlighet.

Poesi i ord og handling
García Lorcas mest kjente teaterstykker er hans eneste historiske drama Marina Pineda fra 1923 og Blodbryllup fra 1933. Den anerkjente skuespillerinnen Margarita Xirgu spilte hovedrollen som en sosietetskvinne som blir henrettet for å brodere et revolusjonens flagg. Kulissene ble bygget av Salvador Dalí. Blodbryllup handler om en brud som stikker av med en gammel kjæreste. Hun blir senere funnet og drept av sin ektemann. Døden var et gjentakende tema i García Lorcas verker. Som han selv uttrykte det: ekte kunst kan bare finnes dersom døden også er til stede. Døden var også sterkt tilstede i hans privatliv, da han slet med suicidale tanker. Både i drama og dikt balanserte García Lorca mellom tradisjon og modernisme, mellom mytologi og kulturelle trender.   

Spanias største poet
Eter utgivelsen av ”Første sigøynerromanse” i 1928 var Federico García Lorca Spanias største poet og æresmedlem av forfattergruppen ”Generación 1927” som blant annet inkluderte forfatterne Luis Cernuda, Jorge Guillen, Pedro Salinas og Rafael Alberti. I perioden 1929-1930 bodde García Lorca i New York. Uten å kunne ett ord engelsk, led García Lorca et enormt kultursjokk. I sine første brev hjem uttrykker han dog sin entusiasme for amerikanske teaterstykker. Hans suicidale humør ble foreviget i diktet ”Poet i New York” i 1940 der han lovpriste Walt Whitman, en av USA´s største poeter. García Lorca var rystet over New Yorks skremmende, psykiske- og spirituelle korrupsjon, og reiste til Havana for å oppleve harmoni i en mer primitiv tilværelse. Oppholdet ble kort. Han returnerte til Spania i 1931, der han fortsatte sine teaterproduksjoner. Han ble straks leder av det omreisende teateret ”La Barraca”. Etter at hans venn, tyrefekteren Ignacio Sánchez Mejías, døde i tyrefekterringen, skrev García Lorca ”Sorgen over en tyrefekters død” i 1935. Verket er blant kritikere rost som García Lorcas beste poem. Verket er delt i fire deler, der de individuelle motivene blir flettet sammen.  .

Fiende
García Lorca fortsatte å eksperimentere i teateret. Han gjorde opprør mot middelklassens realistiske teater med dukketeaterstykkene Títeres de Cachiporra og El Retablillo de Don Cristobal. I 1933 skrev han to surrealistiske drama, ”El Publico”, som er et angrep mot komersielt teater og sosieteten i sin helhet, og ”Así que pasen cinco años” som er tanker over svunnen tid. Med verker om kjærlighet, homoseksualitet, pasjon og voldelig død ble García Lorca sett på som en fiende under den spanske borgerkrigen, som startet i 1936. Poeten gjemte seg for soldatene, men ble til slutt funnet på feriestedet Huerta de San Vicente i Granada. Da han løp ut i hagen i vill flukt, ble han skutt og drept av soldatene. En av soldatene skal i ettertid ha uttalt at han først skjøt to kuler i baken på García Lorca fordi han var homoseksuell. García Lorca ble mest sannsynlig presset av soldatene til å skrive sine siste ord: Far, vær så snill å gi denne mannen en donasjon på 1000 pesetas til arméen! Hans far bar lappen på innerlommen helt til han selv døde under frivillig eksil i New York noen år senere. 

Kommentarer