Etter fem måneders oppussing, fremstår nå Le Cabanon som en ny, moderne og eksklusiv restaurant.
Beliggenheten er like upåklagelig som før, midt på paseoen som skiller strand fra byliv i den fargerike bydelen.
- Der kommer fiskebåten inn med fersk fisk. Er det ikke fantastisk, sier Elisabeth Tverberg. Sammen med sin ektemann Franck Petit, driver de en av de eldste restaurantene på paseoen i Villajoyosa. Franck åpnet restauranten i 1996 som en liten koselig franskinspirert restaurant. Franck er selv fra Frankrike, og Elisabeth ble innlemmet i driften da de traff hverandre for ti år siden. Siden den gang har stadig flere nordmenn oppdaget denne perlen av en restaurant, drevet av det fransknorske paret som «alle» kjenner.
Le Cabanon ligger like i vannkanten i den fargerike bydelen, bare paseoen skiller den ene perlen fra den andre. Sandstrand og blått Middelhav er kulisse for det som skal bli en kulinarisk opplevelse av de beste. Vi tar plass på den store terrassen. Ved bordene rundt oss hører vi mye norsk, men også spansk og engelsk. Elisabeth kan fortelle at det er et mulitikulturelt klientell ved restauranten, og at de derfor har ansatt flerspråklige servitører, og alle er de fra Villajoyosa. På kjøkkenet har de 4 spanske kokker med lang erfaring og gode anmerkelser innenfor bransjen. Ferske matvarer tilberedt av de beste kokker, er grunnoppskriften på suksess.
- Når gjestene ser fiskeren komme med fersk breiflabb, så blir hele fisken utsolgt i løpet av en
times tid, sier Elisabeth og smiler. Hun og mannen er stedets vertsskap. Elisabeth sørger for at gjestene har det godt, og henvender seg til gjestene med en behagelig vennlighet som bidrar til å gjøre opplevelsen
enda hyggeligere. Vi får et profesjonelt inntrykk av personalet og måten å behandle gjestene på.
Nivået på poengskalaen stiger ytterligere når den ene retten lekrere enn den andre ankommer vårt bord. Elisabeth forteller oss at blåskjellene er en av stedets spesialiteter, en uerstattelig rett som alltid står på menyen.
Vi starter med blåskjell med creme fraiche, champignon og bacon.
-Velbekomme, sier Elisabeth og trekker seg rolig tilbake. Vi har mang en gang spist dampede blåskjell, med og uten vin, med og uten laubær etc. etc., men aldri har vi prøvd denne varianten. Kombinasjonen creme fraiche, bacon og champignon viser seg å harmonere svært godt med de store blåskjellene. Smakskombinasjonene er fantastiske, og vi skjønner godt hvorfor retten er og forblir en suksess.
Tiden mellom rettene er akkurat passe. Vi blir verken sittende å vente, ei heller preget av hastverk. Det er en passende pause hvor vi nyter utsikten sammen med god drikke, før enda en ny rett ankommer bordet. Denne gangen får vi sprøstekte reker, nydelig anrettet på en seng av potetpuré og korallsaus. Rekene er innhyllet i sprøstekte nudler, og er en glede både for syn og gane. Mens vi småprater og kikker på fiskebåtene ute i bukten, ankommer nok en nydelig rett. Ferske kamskjell med lakserogn, anrettet med korallsaus og stekte løkstilker. Løkstilkene er søte i smak, og er en perfekt kombinasjon til kamskjellene
og rognen. Sistnevnte er et kapittel for seg; store, oransje, runde rogn som ekploderer i munnen og setter en piff på det hele. Kamskjellene i seg selv er stekt akkurat «al punto», og hviler på herlige gratinerte poteter.
Vi begynner å bli mette når ytterligere en rett ankommer. Den dagsferske breiflabben er en selvfølge. Retten er en kunstverk av utseende, og kjøttet er nydelig «al punto». Avslutningsvis får vi indrefilet av kalv, en tykk «blings» anrettet med fløtegratinerte poteter og saus. Kjøttet er mørt og passe stekt. Matopplevelsen ble avsluttet med kaffe og noe søtt. Minnene bringer vi med oss hjem som en påminnelse om at livet egentlig er ganske bra i Spania, bare man vet hvor og hvordan........
Kommentarer
Legg inn en kommentar