”Aqui estoy segura” (her er jeg sikker), sa maurerdronningen. Dermed var den lille fjellandsbyen satt på kartet, og navnet likeså. Segura de la Sierra, en historisk fjellandsby midt i olivenens hjemsted; Jaén i Andalucía.
www.spaniasbeste.com
I det fjerne skimter man slottet som ruver over den lille fjellandsbyen 1240 meter over havet. Det var her dronningen bodde, hun som satte byen på kartet med sine berømte ord: Aqui estoy segura. Året var 781, kong Tariqs stedfortreder Abd al-Azid overtok styret i byen Saqura, som den da ble kalt. Det var under Abd al-Azids herredømme at byen og regionen hadde sin glansepoke. Byen ble ansett som et viktig sete i regionen, og i gamle arabiske tekster omtales Saqura som medina og hins.
Innenfor slottsmurene
Etter kilometer med tilbakelagte fjellveier gjennom naturreservat leder det an til en ekte andalusisk landsby, hvite byhus med blomster i sin vakre prakt ved hvert et lite vindu. Dog er det noe som skiller Segura de la Sierra fra andre andalusiske landsbyer, den er bygget innenfor slottets murer. Gamle murvegger, utkikkstårn og portaler minner om det.
Ikke mer enn akkurat kommet innenfor slottsmurene får vi gladelig med oss byens historie fra en lokal kjenning.
- Jeg er fra Cazorla, men jeg er lokalkjent i Segura de la Sierra, stadfester den eldre mannen fra nabokommunen. Han ivrer etter å promotere byen, og forteller villig vekk om kjøpmannen i byen dersom det skulle være interesse for å kjøpe et hus eller en tomt i området.
- Han er født og oppvokst her i byen, den unge herren i nærbutikken der, sier Carlos og peker i retning av byens supermarked. Dog ung var vel å ta i, han må da minst være 60, undrer vi oss.
- Han kjenner alt og alle. Skal dere kjøpe hus eller tomt må dere snakke med han, bedyrer Carlos og forteller historien om dronningen som satte navn på byen.
- Aqui estoy, segura, sier Carlos mens han fekter teatralsk med hånden. Venstre hånden støtter han lett til spaserstokken av tre. Ikke for at han er nevneverdig dårlig til bens, den er nok mest til pynt.
- Jeg er sprek som en hest, skryter Carlos og bedyrer oss at han er 81 år gammel og faktisk veier 54 kilo, ingen opplysninger er overflødige.
Egen tyrefekterarena
Vår ferd går videre gjennom byen med slottet som mål. I det vi runder siste sving åpenbarer det seg, byens historiske stolthet. På høyre hånd nedenfor slottsmurene åpenbarer nok en historisk severdighet seg, byens egen tyrefekterarena. Arenaen er ulik andre arenaer, den er ikke rund. Den har en litt ubestemmelig form, firkantet i den ene enden og rundere i formene i den andre enden. Det er tydelig at arenaen var en del av slottet i sin tid.
Lokale innbyggere forteller at alle de store kommer hit. Ved inngangen står navnene på alle som har kjempet mot oksen ved denne arenaen, og et og annet navn lyder sannelig kjent.
En dronningtilværelse
Deler av slottet er gjenoppbygd slik det en gang var med romerske bad, kapell, borggård og vakttårn. Sistnevnte er delt i tre etasjer. I første etasje blir en tatt med på en rundreise i tidsmaskin, helt fra steinalderen og frem til moderne tider. I tårnets annen og tredje etasje stifter vi bekjentskap med araberkongen og poeten Jorge Manrique, byens uovervinnelige stolthet. Fra tårnets terrasse kan en nyte utsikten over fjell og olivenkledde daler, og kanskje en er heldig og får se en ørn eller hauk på nært hold. De svever fritt omkring i hele naturreservatet. Selv fikk vi iaktta et rådyr som med lett fot spratt nedover fjellsiden rett utenfor dronningens slott. Mon tro hvordan livet artet seg for dronningen her oppe, i pakt med naturen, ville dyr, en fabelaktig utsikt, men dog så ensom?
Byens sønn
Segura de la Sierras uovervinnelige personlighet er verken maurerdronningen eller Abd al-Azis, men byens egen poet Jorge Manrique. Han ble født i byen i 1440. Hans hus står fortsatt med en minneplakett på veggen bare et par trappetrinn opp fra hovedgaten. Det var her han ble født, og det var her han vokste opp. Jorge var fjerde sønn av Rodrigo Manrique, styreren av Santiagoordenen i Segura de la Sierra og ordfører av Paredes de Nava. Rodrigo Manrique var selv sønn av Pedro Manrique og Leonor de Castilla, sistnevnte barnebarnet til Kong Enrique II. Hennes mor igjen var kusinen til Iñigo Lopez de Mendoza, hertugen av Santillana. De var altså av god adelig slekt, Manrique-familien. Mange av dem var kunstneriske anlagt. Blant de mest kjente finner vi Gómez Manrique, an av de største poetene i XV århundre.
Jorges mor døde da Jorge bare var 4 år gammel. Jorge ble oppdratt blant soldater og riddere fra Santiagoordenen, og startet tidlig sin militære karriære der han tok side med Don Alfonso under slaget ”Farsa de Ávila”. Etter Alfonsos død tok Jorge parti med Isabel i kampen mot hennes bror Enrique IV. Jorge deltok i flere kamper opp gjennom årene, men måtte gi tapt da han ble dødelig skadet under en krig i 1479. Han ble gravlagt ved siden av sin far ved Uclés klosteret i Cuenca, som for øvrig var hovedsete for Santiagoordenen.
Innimellom krigføring og slag tok Jorge frem poeten i seg, et talent nedarvet fra sin kunstneriske familie. Han skrev poesi med satiriske innslag så vel som kjærlighet. Det var først etter sin død at Jorge ble en anerkjent poet. Noen år etter hans død ble ”Coplas de la muerte de mi Padre” utgitt, et verk basert på egen livserfaring, lykke og død.
I Segura de la Sierra lever den udødlige Jorge Manrique videre, legenden om han vekker fortsatt interesse både blant lokalbefolkning og besøkende. En veggplakett på hans fødested foreviger hans minne, likeså statuen av Jorge Manrique som hilser besøkende velkommen på den lille utkikksposten med utsyn over hele Segura og Cazorla.
www.spaniasbeste.com
I det fjerne skimter man slottet som ruver over den lille fjellandsbyen 1240 meter over havet. Det var her dronningen bodde, hun som satte byen på kartet med sine berømte ord: Aqui estoy segura. Året var 781, kong Tariqs stedfortreder Abd al-Azid overtok styret i byen Saqura, som den da ble kalt. Det var under Abd al-Azids herredømme at byen og regionen hadde sin glansepoke. Byen ble ansett som et viktig sete i regionen, og i gamle arabiske tekster omtales Saqura som medina og hins.
Innenfor slottsmurene
Etter kilometer med tilbakelagte fjellveier gjennom naturreservat leder det an til en ekte andalusisk landsby, hvite byhus med blomster i sin vakre prakt ved hvert et lite vindu. Dog er det noe som skiller Segura de la Sierra fra andre andalusiske landsbyer, den er bygget innenfor slottets murer. Gamle murvegger, utkikkstårn og portaler minner om det.
Ikke mer enn akkurat kommet innenfor slottsmurene får vi gladelig med oss byens historie fra en lokal kjenning.
- Jeg er fra Cazorla, men jeg er lokalkjent i Segura de la Sierra, stadfester den eldre mannen fra nabokommunen. Han ivrer etter å promotere byen, og forteller villig vekk om kjøpmannen i byen dersom det skulle være interesse for å kjøpe et hus eller en tomt i området.
- Han er født og oppvokst her i byen, den unge herren i nærbutikken der, sier Carlos og peker i retning av byens supermarked. Dog ung var vel å ta i, han må da minst være 60, undrer vi oss.
- Han kjenner alt og alle. Skal dere kjøpe hus eller tomt må dere snakke med han, bedyrer Carlos og forteller historien om dronningen som satte navn på byen.
- Aqui estoy, segura, sier Carlos mens han fekter teatralsk med hånden. Venstre hånden støtter han lett til spaserstokken av tre. Ikke for at han er nevneverdig dårlig til bens, den er nok mest til pynt.
- Jeg er sprek som en hest, skryter Carlos og bedyrer oss at han er 81 år gammel og faktisk veier 54 kilo, ingen opplysninger er overflødige.
Egen tyrefekterarena
Vår ferd går videre gjennom byen med slottet som mål. I det vi runder siste sving åpenbarer det seg, byens historiske stolthet. På høyre hånd nedenfor slottsmurene åpenbarer nok en historisk severdighet seg, byens egen tyrefekterarena. Arenaen er ulik andre arenaer, den er ikke rund. Den har en litt ubestemmelig form, firkantet i den ene enden og rundere i formene i den andre enden. Det er tydelig at arenaen var en del av slottet i sin tid.
Lokale innbyggere forteller at alle de store kommer hit. Ved inngangen står navnene på alle som har kjempet mot oksen ved denne arenaen, og et og annet navn lyder sannelig kjent.
En dronningtilværelse
Deler av slottet er gjenoppbygd slik det en gang var med romerske bad, kapell, borggård og vakttårn. Sistnevnte er delt i tre etasjer. I første etasje blir en tatt med på en rundreise i tidsmaskin, helt fra steinalderen og frem til moderne tider. I tårnets annen og tredje etasje stifter vi bekjentskap med araberkongen og poeten Jorge Manrique, byens uovervinnelige stolthet. Fra tårnets terrasse kan en nyte utsikten over fjell og olivenkledde daler, og kanskje en er heldig og får se en ørn eller hauk på nært hold. De svever fritt omkring i hele naturreservatet. Selv fikk vi iaktta et rådyr som med lett fot spratt nedover fjellsiden rett utenfor dronningens slott. Mon tro hvordan livet artet seg for dronningen her oppe, i pakt med naturen, ville dyr, en fabelaktig utsikt, men dog så ensom?
Byens sønn
Segura de la Sierras uovervinnelige personlighet er verken maurerdronningen eller Abd al-Azis, men byens egen poet Jorge Manrique. Han ble født i byen i 1440. Hans hus står fortsatt med en minneplakett på veggen bare et par trappetrinn opp fra hovedgaten. Det var her han ble født, og det var her han vokste opp. Jorge var fjerde sønn av Rodrigo Manrique, styreren av Santiagoordenen i Segura de la Sierra og ordfører av Paredes de Nava. Rodrigo Manrique var selv sønn av Pedro Manrique og Leonor de Castilla, sistnevnte barnebarnet til Kong Enrique II. Hennes mor igjen var kusinen til Iñigo Lopez de Mendoza, hertugen av Santillana. De var altså av god adelig slekt, Manrique-familien. Mange av dem var kunstneriske anlagt. Blant de mest kjente finner vi Gómez Manrique, an av de største poetene i XV århundre.
Jorges mor døde da Jorge bare var 4 år gammel. Jorge ble oppdratt blant soldater og riddere fra Santiagoordenen, og startet tidlig sin militære karriære der han tok side med Don Alfonso under slaget ”Farsa de Ávila”. Etter Alfonsos død tok Jorge parti med Isabel i kampen mot hennes bror Enrique IV. Jorge deltok i flere kamper opp gjennom årene, men måtte gi tapt da han ble dødelig skadet under en krig i 1479. Han ble gravlagt ved siden av sin far ved Uclés klosteret i Cuenca, som for øvrig var hovedsete for Santiagoordenen.
Innimellom krigføring og slag tok Jorge frem poeten i seg, et talent nedarvet fra sin kunstneriske familie. Han skrev poesi med satiriske innslag så vel som kjærlighet. Det var først etter sin død at Jorge ble en anerkjent poet. Noen år etter hans død ble ”Coplas de la muerte de mi Padre” utgitt, et verk basert på egen livserfaring, lykke og død.
I Segura de la Sierra lever den udødlige Jorge Manrique videre, legenden om han vekker fortsatt interesse både blant lokalbefolkning og besøkende. En veggplakett på hans fødested foreviger hans minne, likeså statuen av Jorge Manrique som hilser besøkende velkommen på den lille utkikksposten med utsyn over hele Segura og Cazorla.
Kommentarer
Legg inn en kommentar