Gordiola glassverk

Like utenfor Palma på Mallorca ligger et lite slott fullt av de vakreste glassgjenstander. Gordiola glassverk hadde sin spede begynnelse i 1719, da en ung glassmester anla den første ovnen på Mallorca. I dag drives glassverket av stifterens etterkommere.

www.spaniasbeste.com

Langs MA15, retning Palma, ligger et lite slott, med skytterskår og gedigen inngang. Store skilt inviterer besøkende på et uforglemmelig besøk med historien til en av Mallorcas eldste glassmestere.
Det første en møter er den store herrskapelige hallen med kongestoler, som danner inngangspartiet til butikken, museet og selve glassverket. Butikken bugner av unike glassgjenstander, fra små figurer til stetteglass, pyntegjenstander og store prismekroner. Her er hylle opp og hylle ned med ekte håndblåst Gordiola-glass. Et stort skilt leder en opp trappene til Levante-tårnet, der det i annen etasje er utstilt enda mer glass. Herfra får vi se butikkområdet ovenifra. Sjelden ser man så mye glass samlet på ett sted.

I glassverket er glassmestrene i full sving. Her smeltes og blåses det. Glassmester Pedro lager småfigurer. På bare noen sekunder har han laget en liten snegle, en liten hjort eller en liten fugl.

-          Man har ett minutt på å lage figuren før glasset stivner, sier Pedro og 

      viser oss inngående hele prosessen. Han smelter sandblandingen i den 1200 graders varme ovnen. Det dannes en glødende masse på enden av den lange jernstangen. Med en liten tang klipper og drar han i massen, og former små dyrefigurer. Figurene er egentlig ikke hans spesialitet. Det er stetteglass han blåser til vanlig. Til denne jobben trengs det to mann, der 

      de dreier, former, brenner og blåser om hverandre.    

Det er fyr i nesten alle ovnene på verket, og alle er de i bruk. Soten ligger som et fint støv over gulv og vegger, på ovner og på verktøy. Heten slår imot en fra ovnene som holder en jevn temperatur på 1200 grader. Det 

tar ikke lang tid før sandblandingen er smeltet til glødende glassmasse. Glassmestrene jobber raskt og effektivt, hvert sekund teller når glasset 

skal formes og blåses. Gjenstanden må varmes opp på nytt gjentatte ganger før den kan sies ferdig. Produksjonen av gjenstander, og spesielt stetteglass, er en lang prosess som krever et godt samarbeide glassmestrene imellom.

Slottets annen etasje utgjør museet. Her finnes gjenstander fra andre land, og andre tidsepoker. Samlingen er Gordiola-familiens personlige samling, helt tilbake til førstemann i rekken, Blas Rigal, som startet samlingen. Midt på gulvet står en stor samovar-lignende pyntegjenstand i gull. Dette er en personlig gave fra sha´en av Persia til Gordiolafamilien.  I biblioteket henger portretter av hver enkelt generasjons glassmester. Eventyret startet med en ung glassmester, Blas Rigal, med aristokratiske aner fra kongeriket Aragon, som søkte rådhuset i Palma om å få bygge en ovn for glassblåsing i 1719. Søknaden ble innvilget av ordfører Don Gaspar de Puigdorfila 16. august 1719, med ett eneste vilkår: å lage et underjordisk vedskjul for å forhindre brann. Både vedskjul og ovn ble finansiert av den katalanske forretningsmannen Gordiola, bosatt i Barcelona. En rekke problemer dukket opp etter stiftelsen av glassverket, og i 1740 tok Gordiola over driften. Han sendte sønnen Bernardo Gordiola Canaves (1720-1791) over fra Barcelona til den baleariske øyen. Bernardo var kjemiker og hadde studert glassblåsing hos familien Barrovier de Murano i Venezia. Kunnskapen han hadde med seg fra Venezia var verdifull for farens glassblåseri på Mallorca.

I 1790, bare ett år før han døde, publiserte Bernardo Gordiola Canaves en samling tegninger av prismekronene han hadde laget opp gjennom årene for europeiske kongehus, og andre aristokratier verden over. Gordiolas prismekroner var verdenskjent for 200 år siden. Hans sønn Antonio Gordiola Fortuny (1775-1840) fulgte i farens fotspor, men med mye strev grunnet den økonomiske krisen som rammet Europa på den tiden. Han videreførte driften til nevøen Gabriel Gordiola Carreras (1816-1862) som tilførte driften moderne teknikker og ny viten. Nevøen ble bare 46 år gammel, og etterlot seg kone og ett barn. Inntil sønnen var myndig, tok konen seg av driften. Sønnen Gabriel Gordiola Balaguers (1855-1911) overtakelse markerte et skille i glassverkets historie. Han kjøpte opp konkurrerende glassverk, og erobret det internasjonale markedet med større kraft enn tidligere. På denne tiden skjedde en utvikling innen glassindustrien, der maskinene fikk større inntog. Flaskefabrikken Owens imponerte stort med sin presisjon på maskinproduserte glassflasker. Den unge Gordiola holdt fast på ideen om å opprettholde den manuelle glassproduksjonen, da han mente maskinene var mangelfulle. Som sin far, døde også han veldig ung. Bare 56 år gammel, etterlot han seg kone og to sønner. Enkefruen overtok driften sammen med sønnene Bernardo og Gabriel Gordiola Manera på henholdsvis 22 og 17 år. Begge guttene ble dyktige glassmestere som holdt standarden på mallorkinsk glass på et høyt plan. På produktutstillingen på Paseo de la Lonja i 1910, bygget guttene en paviljong av hundre tusen flasker, og gjorde seg dermed enda mer bemerket. Til tross for krig og harde økonomiske tider, åpnet brødrene et glassverk i Pueblo Español i Barcelona, der de reproduserte de tradisjonelle Gordiola-gjenstandene fra tidligere tider. I samme tidsperiode åpnet de et verk også i bydelen La Portella i Palma.

De siste femti årene har utviklingen vært stor ved glassverket. Produktene er nå representert på samtlige kontinenter. Gordiola deltar på store utstillinger verden over med stor suksess, takket være sine originale former og fargenes kromatikk. Et besøk ved Gordiola er et kjennskap med en av øyas viktigste historiske skatter.