Bodegas Marqués de Riscal

Bodegas Marqués de Riscal. Det klinger kjent og familiært. Alle som har noen år på baken husker hvordan den galante røde med gullnetting fra Riscal erobret Vinmonopolets spede spanske hyller for mange år siden. Bodegas Marqués de Riscal er den eldste og største vinprodusenten i Rioja.

Bodegaen ligger i den lille døsige byen Elciego i Rioja. Byen ligger nord for Ebro-elven i det man kaller Rioja Alavesa eller øvre Rioja. Denne delen regnes for den aller beste for dyrking av vindruer da Cantabria-kjeden sørger for naturlig vanning med mineralrikt fjell- og smeltevann. Nedenfor Ebro, nedre Rioja, er de ikke like heldige og må ty til kunstig vanning. Her ser man store vanningsmaskiner som passerer over rankene for at de skal få godt nok med vann.

 Marqués de Riscal kaller seg ”Ciudad del vino” (vinens by), og dét forstår man når først har tatt turen for å iaktta denne vidunderlige perlen. Den ene bygningen etter den andre forteller sin historie, omgitt av torg, fontene, gangstier og med det praktfulle hotellet ruvende over vinbyen som en revolusjonerende kontrast til de tradisjonsrike bygningene. Dets bølgende metall i rosa, gull og sølv har sin symbolikk tilknyttet vinens verden. Rosa symboliserer vin, gull symboliserer Riscals gullnetting og sølv symboliserer vinens hette.

Bodegaen hadde sin spede begynnelse i 1858, og etter bare fem år begynte bodegaen å høste premier og anerkjennelse. De skilte seg ut fra de andre bodegaene ved å dyrke den franske druen Cabernet Sauvignon, samt at de benyttet franske teknikker i fremstillingen av vinen. De fremsto som nyskapende og revolusjonerende på sitt område.

Guiden Carlos gir oss en innføring i druetyper, surhetsgrader, jordsmonn og historie. Bodegaen har hele 100.000 hektar, og produserer fem millioner flasker vin per år. Inniblant ranker av Cabernet Sauvignon og Tempranillo, finnes en liten plass med benker der vi blir forevist plass mens Carlos forteller med en smittende innlevelse mens vi beundrer ranker og det gedigne hotellet i bakgrunnen. Vinen er hans store lidenskap, og kunnskapene er mange. I ni år har han jobbet ved bodegaen, blitt kurset, fått innføring i produksjonen og prøvesmakt alle varianter fra ung vin til Gran Reserva og riktig gammel lagringsvin. I den gamle bodegaen ligger nemlig flasker fra samtlige årganger helt siden første årgang i 1860.

Den gamle delen, der det hele begynte, er underjordisk som de fleste bodegaer i Rioja. Lange tuneller med eikefat, noen gamle og andre av nyere årganger. Her oppbevares også kongefamiliens edle dråper, som ved oppfordring helles på flasker og sendes til Hans Majestets Kongens Slott. Det er mørkt og fuktig i bodegaen, og et lag med sopp preger veggene. Carlos streifer fingeren over veggen, og et tynt lag med fint vev klistrer seg til fingeren hans.

-          Dette er penicillin, sier Carlos entusiastisk. Han forteller at han har jobbet på ysteri og har god kjennskap til sopp og mugg brukt i oster. En kan ikke annet enn å bli engasjert, stryke fingeren over veggene og lukte på soppen. Den er luktfri og oppløses ved ytterligere berøring.

Carlos leder oss inn til det aller helligste. Bak jerngrind ligger samtlige årganger på rekke og rad, fra 1860 til i dag. Flaskene ligger omtrent begravet i støv, fuktigheten er høy og gir vinen akkurat det rette miljøet for å utvikle seg. I den lille hallen utenfor, står vinutstyr til pynt og til bruk. Carlos forteller at de ved helt spesielle anledninger åpner de riktig gamle flaskene, og at de gjør det på en helt spesiell måte.

-          På grunn av korkens alder, kan vi ikke ta den ut på ordinær måte. Den ville smuldre opp og ødelegge vinen. Vi bruker glødende jern. Dette jernet holder vi rundt flaskehalsen i et halvt minutt, før vi stryker en liten pensel med kaldt vann rundt i sirkel. Dermed åpner flasken seg, og vinen er intakt, sier Carlos som selv har utført handlingen ved flere anledninger.

Den guidede omvisningen går gjennom alle vinbyens bygninger, fra den eldste til den nyeste.

-          Nå skal jeg ta dere med til et område som ikke inngår i omvisningen, sier Carlos.

Vi går over plassen fra hotellet. Et langt bygg er dekket med grønne planter og går i ett med vinrankene rundt. Her inne er de underjordiske salene der vinen gjennomgår førstegangs- og andregangs gjæring. Fra glassvinduene kan vi se hele det underjordiske området med ståltanker på rad og rekke, store skinnende ståltanker. Ved inngangspartiet finner vi kontrollrommet, sentralen der ståltankenes temperatur styres via en stor datamaskin og to store skjermer. Vi tar heisen ned, og ståltankene ser enda større ut på nært hold.

-          Her har vi 151 tanker på 25.000 liter, forteller Carlos.

I et hjørne av salen står presser på rekke og rad.

-          Når første gjæringsprosess er gjort, bruker vi disse pressene for å presse ut de siste dråpene av ”hatten”.

Hatten er belegget av drueskall og druekjerner som legger seg på toppen av ståltankene, et belegg som flere ganger underveis blandes med resten av mosten. Fargen ligger i skallet, og kjernene gir også sin smak til vinen. Derfor er det viktig å gjennomføre denne handlingen fra tid til annen. Måten det blir blandet på er med store slanger som trekker mosten ut fra bunnen og heller den tilbake oppå hatten. På den måten blander hatten seg med mosten. Når første gjæring er over, presses hatten for sine edle dråper. Dråpene er en meget konsentrert vin som så blandes med resten av mosten før det hele settes til gjæring for andre gang. Andre gangs gjæring foregår i etasjen under, i en sal to etasjer under bakken. Her er like mange ståltanker, og like store som de i etasjen over. Restene av drueskall og druekjerner blir så sendt til andre gårder for å brenne spriten orujo. Dermed er resirkuleringen ivaretatt, her går intet til spille.

I samme etasje finnes også eikefat på rekke og rad som skal bli den fineste lagringsvin. Carlos forteller at ett eikefat varer i maksimum åtte år før det byttes ut, avhengig av hvilken vin som skal lagres i dem.

-          I dag har vi 22.000 eikefat i denne salen, men vi har en kapasitet på 25.000, forteller Carlos.

Omvisningen går gjennom ytterligere to bygninger, deriblant tapperiet. Gaffeltrucker kjører skytteltrafikk gjennom produksjonsområdet. Flasker klirrer om kapp på rullebåndet, der det tappes, etiketteres og korkes. Alt er maskinelt, men det trengs også ordinær arbeidskraft ved hvert bånd. Gulltråder veves maskinelt til den karakteristiske nettingen på Riscals rødvin, før den pakkes og eskene transporteres på samlebånd ned i underetasjen. I tilknytning til tapperiet er ytterligere et lagringsområde, men dette for vin som skal modnes på flaske.

-          En reserva, for eksempel, ligger ett år på fat og to år på flaske, forteller Carlos før han geleider oss ut til bodegaens vinsmakingsområde. En hvitvin og rødvin står klare og venter på oss. Hvitvinen avkjølt slik den seg hør og bør. Vi får innføring i vinsmakingens verden med lufting av vinen, aromaer, assosiasjoner, smak og ettersmak. Vi bruker et lite kvarter på vinsmakingen før neste gruppes reservering. Her er alt organisert, og folk strømmer til i store grupper. Alt er timet på klokkeslaget. Avslutningsvis blir vi loset til bodegaens eget utsalg, som en strategisk slutt på omvisningen. Her kan du kjøpe med deg vin i alle prisklasser, fra ung vin til en rimelig penge til lagringsvin til flere hundre euro, alt etter hva lommebok og behag tillater.