Coves del Drach

"Mallorca er som en leirkrukke satt på hodet", uttalte San Vicente Ferrer på femten hundre tallet og refererte til øyens mange huler. Det finnes faktisk så mange som 200 huler på denne baleariske øyen, men kun fem av dem er åpen for publikum. Mens Cova de la Gleda i Manacor er den største, er det Covas del Drach i Portocristo som er den mest kjente.

Det eldste dokumentet som omtaler Coves del Drach, er datert 1338 i et brev fra Rover de Rovenach, øyens guvernør, til ordføreren i Manacor. I 1878 ble grotten satt på kartet da to reisende og en guide gikk seg bort i grotten, og var innestengt i 30 timer. Noen år etterpå, i 1896, ga erkehertug Luís Salvador den franske speleologen (grotteforsker) Martel i oppgave å utforske grotten.

Han oppdaget den store innsjøen, som i dag bærer hans navn. Med en lengde på 117 meter, bredde på 30 og en dybde på 14 meter, er Martel en av verdens største underjordiske innsjøer. Her arrangeres konserter med klassisk musikk hvor musikerne opptrer fra tre forskjellige båter på innsjøen, og publikum på benkerader ala et romersk amfi .

 Det var katalaneren Carles Buigas, også kalt “lysmagikeren”, som i 1935 sto for belysningen vi i dag finner langs den 1200 meter lange gangveien i grotten, som fører gjennom stalagtitter og stalagmitter. Her finnes kreasjoner og figurer som man ikke ser maken til på jordens overflate. Navnene på de forskjellige formasjonene gir et hint om sine assosiasjoner: "E.T." er en stalagtitt som minner om hånden til E.T. Andre formasjoner minner om blafrende skjørtekant med sine flortynne volanger. Guiden forteller om en stalagmitt som har vokst sammen med en stalagtitt, og at den vokser én centimeter på hundre år. Det er en luftfuktighet på 80 prosent inne i grotten, og en behagelig temperatur på 21 grader. Formasjonene er dryppende våte og vakre. Gangveien fører oss gjennom underjordiske landskaper med små kulper og innsjøer, krystallklare og urørte.

Innsjøen Martel er imponerende stor. Et amfiteater er bygget som tilskuerplass til strykekonserten. Konserten startet de med allerede i 1935, og består av de fire klassiske stykkene "Alborada Gallega" av Caballero, "Plaisur D´amor" av Martini, "Tristesse Studio 3 Opus" av Chopin og "Bacarola" av Offenbach. Lysene senkes og det blir stille i salen. Plutselig ses en blafrende flamme lengst ute på innsjøen. Rolig musikk blir sterkere og sterkere etter hvert som lyset nærmer seg. Lyset kommer fra en liten robåt, som ror stille forbi publikum mens ærverdige toner fyller grotten. Det er en vakker stemning. En ny robåt kommer til syne og inkorporerer seg i konserten, likså en tredje robåt. Stemningen er magisk og aldeles vakker. De fjorten euroene i inngangsbillett er gull verd.

Prikken over i´en på hele besøket er båttur for de som ønsker det. Tre mellomstore robåter ror besøkende fra den ene enden til den andre i det krystallklare vannet. Vannet er iskaldt, og så nøytralt at det er vanskelig å angi dybden. På det dypeste skal det være fjorten meter, men havbunnen virker nærmere enn som så. For de som ikke ønsker rotur, finnes en opplyst gangvei langs innsjøen.

Hele omvisningen tar en time, på godt opplyste gangveier. Totalt er det 1,2 kilometer med gangveier, trapper opp og trapper ned. Omvisningen skjer i et rolig tempo, men man skal helst ikke være altfor dårlig til bens. Ved inngangen/utgangen finnes en bar med terrasse. En kaffe og en ensaimada her danner en verdig avslutning på dagens uforglemmelige opplevelse.