Flyplassen

Det er første gang flyplassen El Altet arrangerer omvisning «bak kulissene». Den Norske Klubben var de første publikummere til å få oppleve livet på flyplassen på nært hold. El Altet er den 5. mest trafikkerte flyplassen i hele Spania.

 På norsk ønskes vi velkommen. Ledelsen har lagt seg i tøylene for å behage

norske ører. Selveste direktøren ved fl yplassen, Santiago Martínez Cava, tar imot oss sammen med visedirektør Carlos Fabra. Vi blir ledet inn i flerbrukssalen. I den store salen er et podium og tilhørende sitteplasser

for publikum. Et langbord er dekket opp til frokost-buffet for gjestene. Ledelsen tar seg god tid til å snakke med gjestene, og stemningen er lett og ledig. På meget god engelsk holder de en presentasjon om El Altet. På storskjermen kan vi lese «Den Norske Klubben Costa Blanca» med store bokstaver. De har forberedt besøket godt, og vi føler oss beæret over å være fl yplassens priviligerte gjester for en dag. Flyplassens egen presentasjonsfilm viser lufthavnens offentlige yter, men snart skal vi inn der publikum ikke har adgang, vi skal «bak kulissene». Vi får utdelt adgangspass og oransje vester. På forhånd har vi sendt inn kopi av pass på samtlige gjester. Reglene er strenge, og både ledelsen og vi som besøkende må sjekkes inn via innsjekkingsskrankene på lik linje med fl ypassasjerene. Av med støvler og klokke, og lommene tømmes før vi blir scannet gjennom sikkerhetskontrollen. På vei til gaten får vi mange forundrende blikk, men vi er prominente gjester og lar oss ikke mukke. Staselig blir vi geleidet av tre fl yplassansatte, forruten ledelsen, som med adgangskortene åpner alle sluser ned til bakkeplan.

Vi befinner oss nå ved rullebanen. Et Norwegianfly fra Oslo skal lande om 7 minutter, og deretter taxe inn til landgangen. Før i tiden ble parkeringen av flyet gjort ved hjelp av bakkemannskap med rød og grønn veiviser. I dag foregår dette med et avansert system, noe som best kan forklares som et elektronisk skilt. Så avansert er det at «skiltet» gjenkjenner flytypen

som kommer, og beregner dermed plass og posisjon. Piloten følger signalene som ses som to grønne streker på det elektroniske skiltet. De fungerer som peilepinner, og piloten vet nøyaktig når og hvor han skal stoppe flyet. Det er stor beredskap rundt en ankomst. Bakkepersonalet jobber på spreng for at alt skal gå knirkefritt. Så fort landgangen er koblet til, er bilen med kofferttilhengerne på plass og bakkemannskap tømmer de tre bagasjerommene. En liten lastebil kobler slangen til det underjordiske røranlegget med drivstoff. Personalet kan fortelle at selve drivstofftanken befinner seg på et annet sted på flyplassområdet, og at drivstoffet går i rør under bakken og forsyner flyene via pumpebiler. Et tredje kjøretøy ankommer, en lastebil med spesialrampe for rullestolbrukere, hvor rampen blir koblet rett på flydøren. Flyet gjøres klart før det igjen skal sette ferden mot nord, noe vi selvfølgelig skal overvære fra høyere hold. Imens sjekker vi ut bagasjebehandlingen to etasjer under bakkeplan. Kilometer på kilometer med bagasjebånd, helt konkret 18 kilometer bånd befinner seg her. Det er en evig motordur i «bagasjerommet», gule bokser med kofferter farer gjennom båndsystemet som minner mest om en berg og dalbane i beste Terra Mítica-stil. Samtlige kofferter blir scannet 360 grader, og ved uregelmessigheter blir kofferten automatisk skjøvet tilside for nærmere undersøkelse. Hele 3 millioner kilo bagasje blir behandlet her per år, men kapasiteten er det dobbelte. Vi ser den ene «Oslo-kofferten» etter den andre gli lett gjennom scanneren, ingen tvilsom bagasje i sikte!

Telekommunikasjon

Å forstyrre flyvelederne er risikofylt. Derfor nøyer vi oss med en like viktig post, nemlig kontrollrommet til telekommunikasjonsavdelingen. Rommet er stort med store glassyter som gir oversikt over rullebanen. Det er herfra alle

små og store uregelmessigheter styres og kontrolleres. - All informasjon kommer ferdig programmert, sier Eduardo Ferrer som jobber på avdelingen, - to ganger i året arrangeres det konferanser der flytider blir satt. De største flyselskapene

får de beste flytidene. For eksempel så er ankomsten av flyet vi tok imot i sted programmert for et halvt år siden. Dersom det oppstår en forsinkelse eller andre ting som endrer det oppsatte programmet, så er det vår oppgave å reorganisere

det. Du kan si at vi jobber med dagen i dag, i nåtid. Pilotene ber alltid om en preflight bulletin før avgang for å undersøke

om det er endringer i det oppsatte programmet. Fra de store glassytene kan vi se Norwegian-flyet ta av. Det er tett trafikk, det ene flyet etter det andre tar av og lander omhverandre. Det er her flyvelederne har full kontroll, og der vi nødig vil bryte konsentrasjonen med uventet visitt fra en nysgjerrig tilskuerskare som har følt på flyplasslivet for en dag.