Marbella - de rikes lekegrind

Marbella står det med store bokstaver. Portalen med de kjente bokstavene er verdenskjent, og et monument som går igjen i reportasjer, filmer og dokumentarer. Byen er turistdestinasjonen som oser av velstand, luksus og jetset.

Innenfor den kjente portalen yrer det av liv i en smeltedigel av nasjonaliteter. Området er preget av velstand. Portalen er som den gyldne dør til et høyere nivå av luksus og bekvemmeligheter, luksuriøse urbanisasjoner med majestetiske inngangspartier, golfbaner og parker som er så velstelt at de kan forveksles med en green, og en bypark med marmorgulv til minne om forrige regjerings uhemmede sløsing.

Vi passerer kasinoet i Marbella, Puerto Banús er kun fem minutter unna. Og jo nærmere vi kommer den luksuriøse sportshavnen, desto hyppigere innslag av luksusbiler i trafikken. Små shoppingsentra ligger på rekke og rad langs Avenida del Mediterráneo - lekre fasader, stilige butikker, El Corte Inglés, Starbucks og ikke et eneste skilt på snei med "se alquila". Her er alle lokaler i drift som resultat av et handlekraftig publikum som legger igjen millionbeløp i den lokale handelsstanden.

Gamlebyen

Marbella gamleby ligner litt på vår egen Altea. Her er små gater og smug fra maurernes tid, men med et mye høyere preg av velstand. Små eksklusive butikker for alle type lommebøker, koselige kaféer og restauranter, blomsterprakt i vinduskarmene og en rådhusplass full av restauranter. Noen av butikkvinduene viser stolt frem fotografier fra da førstedamen Michelle Obama besøkte byen under statsbesøk. Også flere andre berømtheter har avlagt og avlegger stadig byen et besøk. Stjerner som Bruce Willys er bare ett av de kjente ansiktene som ferdes her. Mitt i mot rådhuset finner vi den første fontenen laget av de kristne, etter gjenerobringen, i 1504. På gamlebyens høyeste platå finnes ennå rester etter bymuren og Alcazaba-borgen bygget på maurertiden.  

En smak av luksus

En diger yacht ligger forankret i farvannet utenfor bystranden - trolig en jetset som vil være i fred. På lik linje med Ibiza er Marbella et jetset-reisemål, et sted der de rike og berømte kan velge "å se og bli sett", forsvinne i mengden eller beskue det hele på god avstand. På den lange sandstranden tilbys alle bekvemmeligheter fra stråparasoller til chiringuitos og små massasjehytter. Alle tilbudene ser ut til å være populære, for blant Marbellas publikum sitter pengene løst.

For å føle luksus bokstavelig talt på kroppen, besøker jeg vår kjære venn Dr. Samper og hans skjønnhets- og massasjesalong ved Hotel Guadalpin Banús. Hotellet er 5 stjerners Gran Lujo beliggende på bystranden. Salongen lever opp til jetset-nivået med en hippie chick stil. Det lukter herlig røkelse i lokalet. Det er en lavmælt og rolig stemning. Hvert kabinett er en liten verden av Zen, Buddha og spirituell atmosfære. Her er det tilbake til naturen slik Gud skapte oss, men er man ekstra blyg får man utdelt en liten engangs-tanga som "trøst". Dog blir man pakket inn i håndklær så fort massasjen starter. Det er dunkel belysning i rommet, en Buddha pryder det ene hjørnet mens rolige toner lyder over stereoanlegget. Jeg har fått min favorittmusiker Kenny G. på høyttaleren, som med smooth jazz forfører sansene mens massøren Vanessas kyndige hender arbeider på det fysiske plan. Jeg får en avslappende massasje med innslag av Tuina der massøren bruker hele armen til å massere. Hun stiger til og med opp på benken for å bruke sin egen kroppsvekt som kraft. Herlig duftende olje blir brukt fra topp til tå, selv hodebunnen får en omgang beroligende massasje. Timen går fortere enn man rekker å registrere. Yr våkner man fra dagdrømmenes verden, omsvøpet i luksuståke og med en behagelig avslappet kroppsholdning klar for å innta flere sanseinntrykk fra denne merkverdige kommunen i sør.    

Puerto Banús

Den 500 meter lange stripen er hinsides alt hva man kjenner av ordinær livsstil. Puerto Banús er et kapittel for seg der alt er annerledes. "Annerledesverdenen" starter med en bom og avslutter med en bom. Innenfor de to bommene, med 500 meters mellomrom, foregår et liv som tiltrekker nysgjerrige fra hele verden, et liv hinsides all fornuft med grenseløs pengebruk og der en kaffe koster 5 euro!

Hilfiger, Gucci og Bvlgari ligger på rekke og rad sammen med alle sine likestilte designervenner. Utenfor står det biler i hundretusener-klassen, akkompagnert av yachter med enda flere nuller. Bare fortøyningen her har en åtte-sifret prislapp. Puerto Banús er boltreplassen for de store gutta med store leketøy. En ordinær cabin cruiser har ingen plass her såfremt den ikke er yachteierens medbrakte jolle, og da er den helst "innebygget" i lasterommet under dekk. Mange av yachteierne blir liggende i havnen, de elsker å bli sett på og nyter hvert blikk, hvert misunnelsens beundrende blikk.

Porscher og Ferrarier, Bentleys og Rolls Royce ruller rolig gjennom folkemengden, inn den ene bommen, ut den andre, gang på gang. Ruten gjennom havnen har null hensikt, annet enn for å bli sett!  Havnen er ekshibisjonismens dårekasse, en lettere galskap satt i system. En fem-euros kaffe, som ville vært hårreisende enhver annen plass, er en rimelig balkongplass til "showet" som aldri tar slutt: biler snegler forbi, hungrige etter oppmerksomhet. Like hungrige rikmannshustruer stavrer gjennom havnen på ti centimeters spasersko av typen platå eller stilett, med matchende bæreposer fra verdensberømte motehus. Stripen krever tydeligvis en egen bekledning, enten sporty seilstil eller galla. Og forut: timesvis med sjøldigging i speilet! Bare så synd at sirkuset, etter så iherdig frivillig innsats, avsluttes med en stilløs bom!