Gå til hovedinnhold

Almansa

Maurerne refererte til Via Agusta da de kalte byen al-mansaf, som betyr på halvveien - halvveis til Cádiz,  der de iberiske og betiske fjellkjeder omfavner byen midt ute på de manchegiske sletter. Almansa er en by med mye historie og en borg som kan ta pusten fra enhver. 

Midt ute på de manchegiske sletter rager et vakttårn i været, et referansepunkt som fører deg rett inn i hjertet av byen Almansa. På vei inn til byen passeres det ene fabrikkutsalget etter det andre med spansk skotøy. En skomaker i bronse hilser velkommen langs byens innfartsåre, og minner om byens sko-historie. Skoproduksjonen i Almansa startet på 1800-tallet med små familiedrevne skomakerier. Infrastrukturen og den strategiske plasseringen gjorde at skobransjen fikk et stort oppsving, og med oppsparte midler fra respektiv drift ble forretningene utvidet til små fabrikker. At det i 1858 ble anlagt jernbane i byen, en strekning som forbandt Almansa med Madrid, Valencia og Alicante, hadde en positiv innflytelse på bransjen. I 1887 var det 150 skoprodusenter i lille Almansa. I 1904 ble det produsert 87.000 par sko, mens to år senere var produksjonen svimlende 1.360.000 par. I 1907 innførte den største skoprodusenten, Coloma, grunnlagt i 1815, mekaniske maskiner fra United Shoe Machinary Company. Med nytt og effektivt utstyr ble Coloma i 1912 Spanias største produsent med en produksjon på 1800 par sko om dagen. All skoproduksjon i Almansa var rettet mot det spanske markedet, men når første verdenskrig brøt ut ble Coloma den første produsenten til å eksportere. De hadde funnet sin nisje: militærstøvler til franske styrker. Colomas produksjon økte 75% i perioden 1913 til 1918. Etter krigen gikk produksjonen nedover, og det ble kroken på døren for Coloma og 600 ansatte måtte gå. Mange av dem søkte seg til andre skoprodusenter i omkringliggende byer som Elda og Elche. Skobransjen har opplevd både medfart og motvind opp gjennom tidene. Importen av skotøy fra Kina, Vietnam, Portugal, Italia, Indonesia, India og Brasil, med Kina som største aktør med 72% av markedet, har rammet hardt. I år 2000 importerte Spania 80 millioner par sko, i 2013 var tallet 329 millioner, en økning på 411%. 98 produsenter måtte stenge, 893 personer mistet jobben. I dag er det 62 skoprodusenter i Almansa som til sammen sysselsetter 2200 personer. En egen rute over outlets er anlagt. Her finner du sko med høy kvalitet til gode priser. For mer informasjon om ruten, se: http://www.elmejorcalzado.es/ruta-outlet/

www.turismoalmansa.es
Borgen
El Castillo de Almansa en av Spanias best bevarte borger. Borgen ble bygget på 1300-tallet og spilte en viktig rolle i slaget i Almansa 25. april 1707. Ved oppstigingen til tårnet finner du Museo Batalla de Almansa (Museum Slaget i Almansa), som vier hele tre saler til slaget der erkehertug Karl av Østerrike kjempet om å røve tronen fra Felipe V, barnebarnet til Ludwig XIV av Frankrike. Museet er åpent tirsdag til lørdag kl. 10.00 til 14.00 og 17.00 til 19.00, søndag kl. 10.00 til 14.00.

Borgen er et selvfølgelig punkt på listen over steder å besøke i byen. Festningsverket ligger strategisk plassert på en høyde og skyter rygg over den historiske byens nettverk av smale gater og små bytorg. Store deler av den historiske delen er bilfri, og blir behørig benyttet av så vel turister som befolkningen selv. Skjørtekanten til borgen blir brukt til både lek, spaserturer og sosialt samvær, for her finner du serveringssteder og severdigheter i form av historiske bygninger, en gedigen kirke og et like bemerkelsesverdig rådhus.

Kirken
Kirken og rådhuset ligger side om side på Plaza de Santa María. Rett utenfor kirken finner man fontenen “fuente de los patos” (ande-fontenen), men fuglene som pryder fontenen er slett ikke ender, de er svaner. Det ligger sikkert en historie bak, men den er i så fall godt bevart da den ikke finnes omskrevet noe sted. Den er uansett vakker, og i likhet med kirken er den et historisk monument. Fontenen er fra 1800-tallet, mens på kirkedøren kan leses årstallet 1639. Det var biskopen av Cartagena som beordret bygging av kirken (Almansa var da under kongeriket Murcia). 30. april 1524 kunne biskopen peke ut nøyaktig hvor kirken skulle bygges. Tomten tilhørte aristokraten Alfonso de Pina, som vegret seg mot å selge, men ble tvunget til å selge av markesen av Villena. I kirken finner du Almansas skytshelgen, Nuestra Señora de Belén, men sommeren tilbringer hun i landlige omgivelser i Santuario de Belén utenfor byen. (Se egen artikkel). Nuestra Señora de Belén ble utnevnt til byens skytshelgen av Pave Urbano VIII i 1644, og ble kanonisert av Pave Pío XI 5. mai 1925. Skytshelgenen feires 6. mai hvert år med stor festivitas. 13. april 1983 ble kirken i Almansa erklært kulturhistorisk minne av Spanias kulturdepartement.


Rådhuset

At rådhuset er like spektakulært som nabobygningen er ikke så rart, da byrådet er så heldige å ha kontorer i et gammelt palass, Palacio de los Condes de Cirat, også kalt Casa Grande. Palasset ble bygget av Alfonso de Pina på samme tiden som kirken ble bygget på tomten han ble tvunget til å selge. Gamle lister på boligregisteret viser at palasset i 1793 tilhørte hertugen av Cirat, Miguel de Catalá  y Catalayud, og deretter markesen av Montoral. I 1992 ble palasset kommunalt eie, og har siden 1996 huset byens kommunestyre. I november 1990 ble palasset erklært kulturminne av kulturdepartementet.    

Populære innlegg fra denne bloggen

Tilbake til hjemlandet med kunst i bagasjen

Etter femten år i utlendighet og savn etter barndomsvennene vender Askimmannen og kunstneren Asle Anfinnsen nesen hjem for godt, med allsidig kunst i bagasjen og nye prosjekter i gjære.

Den spanske sykehusdietten

Fra Norge kjenner vi til den strenge Rikshospitalets slankekur, som visstnok benyttes for overvektige i forkant av en operasjon. Spania har en likedan. Denne dietten skal få fart på fettforbrenningen, rense kroppen og gi mer energi. Den er basert på en fettforbrennende suppe. Dietten er utviklet ved Se Creed Memorial Hospital der de bruker den til overvektige hjertepasienter som trenger å gå ned i vekt før operasjon.

Nisperos

Frukten regnes som typisk spansk. Bønder i Callosa d´En Sarriá har sesialisert seg på dyrkingen av denne gule og søte frukten, som har orientalske aner.