Biar - amfiscene i vakkert landskap

www.turismobiar.com
Den lille byen med 3600 innbyggere ligger usjenert til i skjørtekanten til fjellkjeden Mariola. Omringet av fjelltopper på alle kanter, ligger Biar som en liten amfiscene i det vakre landskapet.
Foruten fjell består landskapet av store pinjeskoger og olivenlunder. Byen har sitt eget kooperativ, og produserer olivenolje fra egne olivenpresser. Oljen er tydelig noe innbyggerne er stolte av, hvorav de velvillig forklarer hvor man får kjøpt byens flytende gull. På Super San Cristobal, midt i sentrum, har de en egen seksjon med olivenoljer og andre lokale produkter.

Gamlebyen av Biar består av lavhusbebyggelse, noen bygget på tradisjonelt vis med stein, mens andre har fått en nyere fasade av mur. På byens største torg ligger kirken, som markerer starten
på gamlebyen. Herfra brer gatenettet seg som små årer innimellom bygningene. Små smug gir ly for den verste kulden, for på vinteren viser gradestokken langt under minus. Lange stentrapper leder opp til byens høyeste punkt, med borgen som den største severdighet. Det er anlagt gangveier gjennom et flott opparbeidet parkområde. En kan også kjøre bil opp og parkere på anvist plass, men de siste bakkene må forseres til fots.

Store deler av borgens murverk er intakt. Hovedinngangen er en stor massiv tredør. Innenfor finner du skyteskår, vakttårn og ruiner av det som en gang var maurernes viktigste forsvarsverk. Det ene vakttårnet er vel bevart og restaurert. Dog stammer det ikke fra maurertiden, men ble bygget av Kong Jaime I da han gjenerobret kongeriket på 1200-tallet. 

Turistkontoret tilbyr alle besøkende omvisning med borgens egen guide, men du kan også gå fritt rundt på egenhånd. En smal og bratt trappegang snor seg opp gjennom tre etasjer, der du finner saler og flerbruksrom. På toppen av tårnet kan du nyte utsikten over byen fra 17 meters høyde. 

Historie
Det er funnet arkeologiske rester som daterer Biar tilbake til forhistoriske tider, men byen slik den ligger i dag stammer fra maurertiden (711 - 1492). Opphavet til byens navn har to versjoner. Noen mener at “Biar” kommer fra det arabiske “bi´ar” eller “bi´ār”, som betyr henholdsvis “brønn” og “brønner”, noe som settes i sammenheng med at byen ble anlagt på et sted med rikelige mengder med vann. Den andre versjonen skal ha det til at Biar kommer fra det latinske “Aparium”, som betyr “sted for bier”, og settes dermed i sammenheng med byens tidligere produksjon og eksport av honning. 

Året 1245 ble et historisk år, da maurerkongen ble drevet ut av borgen etter fem måneders beleiring, der Kong Jaime I selv rigget seg til utenfor borgen. Han fikk rigget til en “fonevol”, en krigsmaskin for steinkasting. Maurerkongen så ingen annen utvei enn overgivelse. Biar ble den siste byen Kong Jaime I gjenerobret i Kongeriket Valencia. Det første tiden respekterte han de muslimske innbyggernes tilstedeværelse, deres  kultur og tradisjoner, men innførte en militær garnison, opprettet leieavtaler og innførte forskjellige avgifter. Maurerne gjorde opprør, og ble utvist fra byen i perioden 1276 til 1278. I 1280 ble den kristne gjenerobringen bekreftet av Kong Pedro III av Aragón i det som i dag regnes som byens “Carta Puebla” (gamle skrifter som bekrefter de kristnes grunnlegging av byen). 

På midten av 1600-tallet opplevde Biar en kriseperiode som varte i 200 år. Økonomien tok seg ikke opp igjen før midten av 1800-tallet, da byen fikk industri, i hovedsak tekstil- og skoindustri. Et bidrag til den økonomiske veksten var jernbanen, som ble anlagt i 1884. Strekningen gikk fra Villena til Bañeres, og ble senere utvidet til Muro de Alcoy i den ene retningen og Cieza (Murcia) i den andre. Toget gikk under kallenavnet “La Chicharra”, og var operativ til 1969. I dag er linjen gjort om til en turrute kalt “Vía Verde del Chicharra”.  

KONG JAIME I RIGGET SEG TIL UTENFOR BORGEN I FEM MÅNEDER, OG STEINET 
MAURERKONGEN UT MED EN “FONEVOL”