Tilfeldigheter kan ofte føre til store overraskelser, og dét kan skje midt på Calle Colón i Villajoyosa. Her finnes en rekke små butikker oppmerksomheten verdig og en håndfull serverings-steder. Omtrent midt på den kjente gaten ramlet vi over dagens overraskelse. Noen utebord, en beskjeden fasade og en tavle som skiltet med spansk husmannskost. Ja, hvorfor ikke?
I det vi åpnet døren, strømmet høylydt snakk gjennom atmosfæren. Oj, her var det fullt, tenkte jeg men oppdaget raskt at støyen kom fra ett eneste av de fire besatte bordene. Nasjonaliteten er vel unødvendig å understreke, men der spanjolene spiser er det som regel god mat, så dette var jo et godt tegn.
Mens tavlen skilter med spansk husmannkost, minner interiøret i restauranten mer om en meksikansk kantine med sine svarte vegger og oransje buer. Veggene er dekorert med store moderne malerier. Restaurantens navn gir indiske assosiasjoner, men til tross for flerkulturelle vibber så viser menykartet tradisjonell spansk husmannskost.
Restauranten har et barområde og rundt ti bord innendørs, som enkelt kan settes sammen til langbord for selskaper og grupper. Stedet har også en stor terrasse som dekkes opp når været tillater det. Her er også en bar og en koselig atmosfære. Restauranten er forholdvis ny. Den åpnet i juli i fjor, og har siden da blitt en favoritt blant Villajoyosas norske befolkning, kan innehaver Mercedes fortelle. Hun ønsker gjestene velkommen og sørger for at de føler seg hjemme. Hun slår gjerne av en prat, vel og merke så lenge gjestene snakker spansk. “Jeg snakker ikke engelsk, men det gjør servitøren vår”, sier Mercedes og presenterer Nieves som tar bestillingen vår, en koselig spansk jente som kan det hun gjør.
I dag er det fiskegryten caldero som står på menyen. Hver dag er dedikert til én spesiell rett, alle spanske selvfølgelig. Mercedes, som selv er fra Madrid, forteller at kokkene er fra Madrid og Murcia, og at resultatet blir en fusjon mellom hovedstaden og Spanias kjøkkenhage med en touch av Villajoyosa. Dagens rett er typisk for Mar Menor-området i Murcia.
Aller først får vi servert en aspencat, en salat bestående av rød og grønn paprika, aubergine og bacalao, typisk for både Murcia og Valencia. Aspencat er det valensianske navnet, mens de i Murcia kaller retten “Ensalada de Pimiento asado”. Brød er fast følge til forretten, og brødkurven blir fylt opp flere ganger under måltidet.
Selve hovedretten serveres i to omganger. I første omgang serveres fisken i en nydelig fiskekraft med ñora (tørket hel paprika). Vi får servert tre forskjellige fisketyper. Retten er hittil overraskende god, og akkurat hva man kan forvente å få i for eksempel Cabo de Palos på Murcia-kysten.
Deretter er det risen som står for tur. Spanjolene kaller det bare for ris, mens nordmenn ville kalt det paella. Paellapannen er dekket med et tynt lag ris som har godgjort seg i fiskekraften. Akkurat “al punto” (akkurat passe koketid), og “suelto” som betyr at riskornene ikke klistrer seg sammen.
Kokkene har nok en gang overrasket, smaken er aldeles nydelig.
Inkludert i menyen er også kaffe eller hjemmelaget dessert. Her har kjøkkenet kokkelert frem en nydelig “pan de Calatrava”, en brødpudding med karamellsaus og krem. Også denne får endorfinene til å formere seg.
Dette er et “hvorfor ikke” vi ikke angrer på, og som innbyr til flere besøk.