Gå til hovedinnhold

Cueva de las Calaveras - Hodeskallehulen

“Den rike maurerkongen Ahli Moho fra Castell de Castells, og hans harem med 150 konkubiner, søkte tilflukt i hulen da krigføreren El Cid drev maurerne vekk. Da de oppdaget at de ikke hadde noen rømningsvei, tok de kollektivt selvmord ved bruk av giftige planter.”

Legenden har sin opprinnelse fra utgravingen av hulen i 1768, da 150 hodeskaller ble funnet liggende systematisk i ring. Hulen ble derfor kalt Cueva de las Calaveras (hodeskallehulen). I dag er dette Benidoleigs turistattraksjon. 

Benidoleig er en bitteliten fjellandsby langs Río Girona i Dénia i Marina Alta. Byen har i overkant av 1100 innbyggere, som alle verdsetter byens eneste turistattraksjon. Hulen er kanskje ikke den største eller den mest kjente, men kanskje er den en av Spanias eldste. Gjennom 135 millioner år har vannet dannet hulens form, og arkeologiske funn viser at hulen var bosatt allerede for 100.000 år siden. 

Til tross for sin betydelige alder, ble ikke hulen oppdaget før i 1768. Under hulen renner en naturlig vannkilde, som til alle tider har blitt brukt til vanning i jordbruket. Det var ved en utbedring av vannstrømmen at den 400 meter lange hulen ble oppdaget. På den høyeste er hulen 60 meter høy, full av stalagtitter og stalagmitter. Den største stalagtitten kalles “La campana” (bjellen) og henger ned fra hulens tak og nesten ned til gulvet. Formen og størrelsen er i seg selv bemerkelsesverdig, men banker du lett på den vil du høre en bjellelignende lyd, derav navnet. 

Ved hulens inngang finnes rester av skjeletter. I tillegg til benrester fra menneske finnes her også fragmenter fra dyr og redskaper. Benrester fra hester, kaniner, flodhest, hyener og en tann fra nesehorn er flyttet til det arkeologiske museum i Alicante (Marq). I hulen kan også observeres fossiler av skjell og sjødyr. Eksperter regner med at det også fantes hulemalerier, men at de ble ødelagt under utgraving i sin tid. Det er lite eller ingen overvåking i hulen, og den har dessverre vært utsatt for hærverk ved gjentatte ganger. Fossiler en fjernet og noen har risset inn sitt kjennemerke i huleveggen. Førstnevnte er ikke noe besøkende legger merke til, men innrissene forringer totalopplevelsen av den ellers så vakre hulen. 

Hulen har opp gjennom tidene hatt ulik nytte. Mens bosetninger fra bronsealderen og jernalderen bodde i hulen, brukte romerne og ibeerne hulen som et kultsted for ritualer og ofringer for fertilitet og et godt jordbruk. Under den spanske borgerkrigen ble hulen brukt til oppbevaring av sprengstoff. Fra tidlig på 1900-tallet ble hulen flittig besøkt av nysgjerrige turister, i tillegg til å bli brukt av den lokale befolkningen i forbindelse med påskefeiring. Men det var ikke før på 70-tallet at hulen ble åpnet for publikum som en turistattraksjon.

Turen egner seg godt for barn og bevegelsehemmede. Det er både trapper og ramper opp til inngangen av hulen. Og vel inne i hulen er det anlagt gangveier. I hulens inngangsparti er utstilt fossiler og figurer, alle med prislapper som varierer fra 80 euro og opp til flere hundre. Inngangsbilletter kjøpes i souvernirbutikken, og koster 3,90 euro per person. Også her kan du få kjøpt små fossiler, steiner og bergkrystaller. I forbindelse med souvernirbutikken finnes også en bar med en koselig terrasse. Det er godt med parkeringsplasser på begge sider av veien. Følg skiltene mot Benidoleig, omlag 1000 meter før byen ligger turistattraksjonen. De holder åpent hver dag fra klokken 10.00 til kl. 18.00.       

Benidoleigs opprinnelse
Man mener at navnet Benidoleig kommer fra arabisk “bani Dulaj” som betyr “Doleigs etterfølgere”. Denne Dulaj kan være Dolehidus som omtales i skrifter datert 913. 

Som så mange andre landsbyer langs kysten, er også Benidoleig en gammel maurerby. Den ble erobret av Kong Jaime I av Aragón. Den spanske landsbyens første eier og overhode var Sancho Piña, sønn av Jaca, Kong Jaime´s høyre hånd under gjenerobringen av Valencia. Sancho Piña fikk byen som anerkjennelse for sine kunnskaper og kjennskaper til Puig og Valencia. Byen gikk deretter i arv til Hugo de Cardona, forgjengeren til markesen av Guadalest. På et senere tidspunkt ble byen kongelig eie, og hertugene av Mandas y Vilanova ble innført til å styre byen. I 1206 var det Joan Cristóstom Juliá Figuerola Munyós som fikk eierskapet før det endte opp i hendene til baronen av Santa Barbara. 

Ved utdrivningen av maurerne, bodde det rundt 50 familier i byen. I 1611 ble byen bosatt av innflyttede mennesker fra Mallorca (den dag i dag snakkes det mallorkinsk i byen). I 1620 ble byen et baroni. Byen ble senere underlagt Orba, men har siden løsrivelsen i 1802 vært en selvstendig by.     

Populære innlegg fra denne bloggen

Tilbake til hjemlandet med kunst i bagasjen

Etter femten år i utlendighet og savn etter barndomsvennene vender Askimmannen og kunstneren Asle Anfinnsen nesen hjem for godt, med allsidig kunst i bagasjen og nye prosjekter i gjære.

Den spanske sykehusdietten

Fra Norge kjenner vi til den strenge Rikshospitalets slankekur, som visstnok benyttes for overvektige i forkant av en operasjon. Spania har en likedan. Denne dietten skal få fart på fettforbrenningen, rense kroppen og gi mer energi. Den er basert på en fettforbrennende suppe. Dietten er utviklet ved Se Creed Memorial Hospital der de bruker den til overvektige hjertepasienter som trenger å gå ned i vekt før operasjon.

Nisperos

Frukten regnes som typisk spansk. Bønder i Callosa d´En Sarriá har sesialisert seg på dyrkingen av denne gule og søte frukten, som har orientalske aner.