Gå til hovedinnhold

Jumilla

Midt blant slettene i Altoplano i Murcia ligger byen Jumilla. Den ligger i området med samme navn, best kjent som et av Spanias største vinområder med eget D.O.-merke. Her produseres 60 millioner kilo druer per innhøsting, som igjen blir til 40 millioner liter vin. Det satses naturligvis mye på vinturisme i Jumilla, som har anlagt en egen vinrute. Er man ikke så interessert i vin, så finnes alternative attraksjoner som arkeologisk museum, byens festning eller byen i seg selv.En typisk spansk liten landsby. Ingen turister i sikte - de fleste velger omvisninger på omkringliggende vingårder. I selve byen finnes ingen tegn til turisme, ikke engang et turistkontor, kun skilting til arkeologisk museum “Jerónimo Molina” og et solbrent og nesten uleselig skilt som viser veien til byens festning. Vil du se festningen, bør du ikke komme en ukedag da de kun holder åpent lørdag og søndag fra kl. 10.00 til 14.00. Det koster en euro per person å komme inn. 

Noen av bygningene minner om 1800-tallets storhetstid preget av aristokratiets overdådighet hva utsmykning av fasader angikk. Det var på den samme tiden vinproduksjonen startet i området og dannet grunnlaget for dagens største inntektskilde. Selv om dagens arkitektur ikke kan dateres lenger tilbake enn et par hundre år, så kan arkeologiske funn bekrefte bosetninger helt tilbake til bronsealderen for 3500 år siden og jernalderen rundt 500 år før Kristus da en ibererbosetning skal ha holdt sted på fjelltoppen der borgen ligger i dag. Rundt 190 før Kristus bygget romerne det første vakttårnet. Deler av den ene veggen er intakt og utgjør en del av dagens festning bygget av Abd al-Aziz (leder av Al-Andalus i perioden 714-716) menn. Maurerne kalte byen Ğumalla. Byen beholdt navnet inntil maurerne ble drevet ut 500 år senere i 1421. Byenendret navn til Jumilla og ble innlemmet i kongeriket Murcia. Deretter ble det tilhørende kongeriket Aragón i 1304 og Castilla i 1358 for så å innlemmes i Señorío de Villena i 1445. Markesen av Villena, Diego Pacheco, utpekte sin halvbror Rodrigo López Pacheco, ridder i Santiago-ordenen, til Jumillas ordfører. 15. mars 1475 beordret det katolske kongeparet hans avgang til fordel for kapteinen for de aragonesiske styrkene, ridderen Andrés Mateo av Guardiola og Aragón. Han ble samtidig utnevnt til kaptein for grenseområdene i Jumilla og Villena, som ble underlagt ordre fra “Adelantado mayor de Murcia”, mens byen fortsatt var eiet av Pacheco-familien. I 1461 beordret Pacheco full renovering og utbygging av borgen slik den fremstår i dag med tre etasjer og kjeller.

Pærer med D.O.
Jumilla-området er kjent for dyrking av vindruer og pærer. Mens den lokale vindruen er Monstrell, har området sin egen pærevariant kalt Ercoli, eller også kalt Pera de Jumilla. Pæren er erklært verneverdig med sitt eget D.O.-merke (Denominación de Orígen Protegida). Det betyr at pæretypen kun kan dyrkes i Jumilla og ingen andre deler av Spania. Bøndene i Jumilla begynte å dyrke pæren på 1600-tallet, men det var ikke før tre hundre år senere at pæren ble utbredt og eksportert til resten av Spania og deler av Europa, Asia og Afrika. I dag dyrkes pæren av 133 produsenter, og den distribueres via 18 distributører. Blir det overproduksjon av pæren, eksporteres overflødige pærer til Italia der den verdsettes for sin søte smak.    

Populære innlegg fra denne bloggen

Tilbake til hjemlandet med kunst i bagasjen

Etter femten år i utlendighet og savn etter barndomsvennene vender Askimmannen og kunstneren Asle Anfinnsen nesen hjem for godt, med allsidig kunst i bagasjen og nye prosjekter i gjære.

Den spanske sykehusdietten

Fra Norge kjenner vi til den strenge Rikshospitalets slankekur, som visstnok benyttes for overvektige i forkant av en operasjon. Spania har en likedan. Denne dietten skal få fart på fettforbrenningen, rense kroppen og gi mer energi. Den er basert på en fettforbrennende suppe. Dietten er utviklet ved Se Creed Memorial Hospital der de bruker den til overvektige hjertepasienter som trenger å gå ned i vekt før operasjon.

Nisperos

Frukten regnes som typisk spansk. Bønder i Callosa d´En Sarriá har sesialisert seg på dyrkingen av denne gule og søte frukten, som har orientalske aner.